Jeg har droppet ut av videregående for å følge drømmen

Done, ferdig! Nå er det offisielt. Endelig har jeg gjort det. Endelig har jeg tatt meg mot til å ta et valg som er riktig for meg. I skrivende stund har jeg nå sagt ifra til skolen jeg går på at jeg ikke kommer tilbake til en ny skoledag i morgen. Jeg kommer ikke tilbake neste uke, ikke neste måned, aldri. Jeg er helt ferdig. En god stund nå har jeg følt at videregående ikke har vært noe for meg og motivasjonen min til å fortsette har forsvunnet helt. Det siste året har jeg brukt på å tenke, på å finne ut hvem jeg er og hva jeg vil. Nå er tiden her. Jeg vet hva jeg vil med livet mitt, hva jeg vil bruke tiden min her på, og i mitt liv er videregående ingenting. Så jeg tenkte det var på tide å slutte, slutte å tvinge meg selv til å gjøre noe jeg ikke vil. Å ta bort noe jeg ikke vil bruke tiden min på.  

Jeg er en eventyrlysten person, jeg liker å ta sjanser og ta utradisjonelle valg. Jeg liker å skille meg ut i mengden, gjøre syke ting og følge drømmene mine. Jeg er en person som liker å bli kjent med mennesker, å oppleve, jeg liker å pushe meg selv og gå utenfor komfortsonen min. Jeg liker å hjelpe mennesker, engasjere meg i saker, inspirere og å motivere. Jeg syntes en god helse er viktigere enn noe annet. Jeg tror på en bedre verden, og jeg tror at en person er i stand til å endre den. Jeg tror mer på lidenskap enn faglig kompetanse, og handling fremfor tenkning. Så jeg spør meg selv, hvafaen har jeg egentlig gjort på videregående?

Jeg sier ikke at skolen er feil, men at den er feil for meg. Skolen setter en stopper for drømmene mine, skolen gir meg begrenset med tid, den gir meg vond rygg og altfor mange påkjennelser. Jeg lærer ingenting jeg har bruk for, ingenting å ta med meg videre i livet mitt, så hvorfor bruke tiden på noe som ikke er verdt det? Jeg klarer ikke sitte disse neste årene på skolebenken og tenke på alt jeg kan ha gått glipp av. Alle mulighetene jeg har hatt til å gjøre akkurat det jeg vil. Jeg vil ikke en dag se tilbake på fortiden å angre på at jeg ikke tok en sjanse, at jeg ikke gjorde et forsøk, at jeg ikke tok steget mot den store drømmen. For tro meg, det finnes alltid folk som gjør det, og de lykkes. Akkurat som meg, nå.

Samfunnet har i dag laget ferdig en vei som det forventer alle sammen å gå. Men saken er det at ikke alle kan følge en mal. Vi er alle ulike, vi har alle ulike behov og ulike drømmer. Vi kommer fra forskjellige familier og forskjellige bakgrunner. Hvorfor skal denne ene veien være riktig for alle sammen? Jeg klarer ikke se det. Og jeg tror det er det som er så fint med meg, jeg tør å ta valget og jeg vet at jeg ikke kommer til å angre. Er det noe jeg ikke trives med så endrer jeg på det. For ved et hvert valg vi tar, er det alltid en grunn til at man tok det valget. Og så lenge det valget er for en selv, så kjør på!

Jeg klarer å se en side av verden, av samfunnet som ikke så mange andre klarer å se. Det har alltid vært slik, jeg har alltid levd litt på kanten, jeg har aldri fulgt strømmen. Jeg vet at valget jeg tar er riktig, det er riktig for meg. Og når de andre forteller meg at jeg kommer til å ødelegge fremtiden min når jeg slutter på skolen, at jeg kommer til å angre i fremtiden min og en dag ha en dårlig økonomi. Da tenker jeg bare at det er så fint at jeg har klart å se denne siden av verden, at jeg klarer å gjøre dette for meg uten å bry meg en smule om hva andre tenker. Økonomi og alt det der er ikke så viktig for meg, så lenge jeg lykkelig. Jeg ser frem til den dagen hvor jeg en dag er en du ser opp til, den dagen hvor du tenker “faen, at jeg ikke turte”. For jeg vet at alle bærer på en drøm, og jeg vet at alle drømmer kan realiseres. Det er bare et spørsmål om hvem som har mot nok til å tørre. Det har seg bare slik at jeg er av dem.

Jeg tror de fleste av oss har glemt at vi bare lever en gang. Jeg tror ikke noen av de som er elever på vgs i dag, eller voksne som jobber tenker på at de bruker tiden sin på helt unødvendige ting. For hva har bøker blitt for studenter i dag? Hvor mange elever leser bøker etter skolen? Hvor mange syntes skriving er gøy? Hvor mange liker i dag å snakke foran en hel forsamling? For meg har ikke skolen vært annet enn unødvendig press og påkjennelser. Skolen har prøvd å overbevise meg om at bøker er kjedelig, at selvstendig arbeid er viktigere enn samarbeid og at man ihvertfall ikke skal skille seg ut. Saken er faktisk det at i verden i dag må man kunne klare å samarbeide med mennesker for å komme seg videre, og de som står ut fra mengden er de som blir lagt merke til. Det er de som lykkes.

Jeg er en av de som ikke takler en dag til på den samme bussen på vei til skolen, for så å kunne vite til enhver tid hva som skal skje de neste dagene, de neste ukene, eller forsåvidt de neste månedene. Jeg tror vi alle har godt av å kjenne på livet, uforutsigbarhet, det å være usikker og å hele tiden møte noe nytt. Men det aller viktigste er å ha tro på seg selv, gjøre det som er riktig for akkurat deg, vi lever bare en gang. Det er så viktig å tenke på. Det er ikke bare et sitat, noe folk bare sier, det er den harde sannhet.

Så, jeg har brytet banen. Jeg har gått ut av strømmen. Jeg har tatt et valg, ikke latt noen ta det for meg. Jeg er stolt av meg selv. Endelig har jeg tid til å leve, og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.

Jeg er ett steg nærmere drømmen min, takket være ingen andre enn meg selv!

Jeg trenger ikke å forklare meg eller bevise meg til noen. Jeg bare ønsker at du skal forstå, å akseptere at det er ingen andre enn meg selv som skal bygge opp mitt eget liv.

Der hvor jeg hører hjemme

Hei! Nå er det noen uker siden jeg sist blogget og på disse ukene har det skjedd utrolig mye. Jeg har arbeidet mye med skolen, trent mye, men sist og ikke minst har jeg byttet skole og flyttet hjem igjen. Jeg har funnet ut at det er det som er best for meg, siden jeg verken trivdes på skolen eller å bo borte. Jeg har hatt en super tid på Skagerak, fått mange nye venner, opplevelser og lært mye. Jeg har utviklet meg så mye som person der, blant annet blitt mer utadvendt og selvsikker. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg har gått der, det var virkelig verdt det. Likevel, nå etter sommeren fant jeg ut at det passer egentlig ikke så bra for meg nå i forhold til situasjonen jeg er i. 

Det jeg skal fokusere mye mer på fremover nå er trening. Nå har jeg litt mer tid til det jeg trenger, ettersom skolehverdagen fremover kommer til å bli annerledes. Jeg har en del å ta igjen, ettersom jeg ikke har vært innom samme pensum etter sommerferien. Men, jeg tror det kommer til å gå bra. Det blir mye jobbing frem til jul, slik at jeg får tatt igjen for disse to siste månedene, også jevner det seg nok ut etter det. En ting er sikkert, og det er at jeg kommer til å trives der! Det var i alle fall kjempekoselig å se alle vennene mine fra ungdomsskolen igjen!

Jeg har virkelig savnet å blogge, så nå er jeg tilbake for godt. Jeg har savnet å skrive, ta bilder, få ut tankene mine og inspirere dere. Jeg har skaffet et nytt design og motivasjonen er på topp! Nå er det bare å følge med fremover!

Dere får alle ha en superfin kveld videre!

syv eksamener neste uke

I dag har jeg gått rundt å vært småglad hele tiden. Jeg har fått tilbake geography prøven min og fikk 88%, noe som jeg er utrolig glad for! Etter skolen satt jeg igjen og jobbet litt med lekser før jeg dro for å trene. Jeg var litt sliten i dag så det ble bare en rask trening før jeg dro hjem. Nå har jeg sett på tv helt siden jeg kom hjem klokken seks, eneste jeg har gjort er å lage middag og tatt meg en dusj. Jeg får vel begynne på fransk lekser snart.

Neste uke starter helvetesuka. Jeg har eksamener i alle fag neste uke og det virker nesten umulig å komme seg igjennom det. Vi har to dager hvor vi skal gjennomføre to eksamener og eksamenene våres er på en og en halv time (vi skriver forresten for hånd også). Tenk på norske skoler, de har faktisk seks timer på hver og de har ikke engang eksamen i alle fag. Når den fredagen kommer skal jeg nyte friheten, da skal jeg ta meg juleferie med god samvittighet. Neste fredag er syv eksamener overstått og forhåpentligvis er jeg fornøyd.

Har dere mye å gjøre for tiden?

Smiler bare ved tanken

Da er søknaden til EF-Academy fylt ut ferdig. Har sittet helt siden klokken syv med dette og er utrolig sliten. Jeg har skrevet to sider med Statement of purpose(motivasjonsbrev) og det eneste som mangler nå er karakterkortene fra ungdomsskolen. Jeg skal tilbake til ungdomsskolen i morgen for å hente disse og det blir koselig å hilse på den gamle læreren min igjen. Jeg kjenner at jeg savner ungdomsskolen veldig mye, men fagmessig er det ingenting å savne. Jeg har nå bestemt meg for hva jeg vil neste år og søker derfor EF-Academy New York. Ønsker å ta IB der istedenfor Skagerak. Jeg håper virkelig jeg kvalifiserer meg til en plass, for dette ville vært en drøm i oppfyllelse!


Dette bildet er fra språkreisen i sommer. Stort savn!

Er det noen fler som vil eller har tenkt på å studere i utlandet?

10D har vært ubeskrivelig

Heihei! Da må jeg bare si tusen takk for tre fine år på ungdomsskolen, tiden min i 10D har vært helt ubeskrivelig. Jeg er så glad i hver og en, alle er så herlige. Klassen vår er så sammensveiset at jeg tror det er null problem for oss å holde kontakten, må bare prøve å få med lærerne på noe gøy også hahah. Kvelden på vitnemålsutdelingen var utrolig fin og veldig trist. Noen av elevene holdt kjempefine taler, engelsklæreren Geoff holdt en kjempemorsom tale(kommer aldri til å glemme den hahah), lærerne sa utrolig søte ting til oss, rektor var herlig, vi fikk tildelt roser, Victoria var flink til å synge og jeg ble rett og slett helt rørt av alt sammen. Bilder ble vist i klassen og tårene kom virkelig. Klassen min har vært helt perfekt, det at alt nå er over er helt forferdelig. Jeg har hørt at når en dør lukkes så åpnes det en ny, men ingenting kan toppe slik vi har hatt det nå. Det miljøet og de ulike personlighetene vi har hatt i klassen går ikke ann å beskrive. Vi alle har vokst som personer, som elever og gått fra barn til å bli små voksne. Vi har blitt selvstendig og gjort oss opp til å bli til en liten familie på skolen. Lærerne våres har jo blitt som små mammaer og pappaer. Det er de som har vært der for oss, det er de vi har tilbrakt dagene med, det er de som har forberedt oss til å gå ut i den store verdenen.

Sande ungdomsskole er en skole jeg er veldig stolt over å ha gått på. Vi har hatt et snitt på muntlig eksamen med 4,8 for dette kullet. Det er helt utrolig at så mange elever har fått til et gjennomsnitt på 4,8. Gode lærere og et godt miljø er grunnen til dette. Takktakk for tiden i 10D, så utrolig glad i dere!

Tusentusen takk! Nå skal vi gå hver vår vei ut i den store verden, ønsker alle sammen masse lykke til!

Ferdig med naturfagseksamen

Heii og god dag alle sammen! For en herlig dag! Dagen min startet helt forferdelig med eksamensnerver, visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg har øvd i hele dag og skulle ha eksamen klokken kvart på to. Jeg glemte ingenting på fremføringen og gjorde akkurat som jeg skulle. Jeg ble stilt mange spørsmål om ulike ting i ulike temaer i Naturfag og det var her jeg glemte å snakke litt om vaksine delen. Det gjorde egentlig ingenting, litt kjipt er det men jeg tror ikke det hadde hjulpet på karakteren. Jeg er superfornøyd med hvordan det gikk, sensor var utrolig hyggelig, det gjorde forresten ingenting at det var en mann, jeg kunne ikke hatt en bedre sensor enn han! Læreren min var utrolig blid som alltid og jeg er nå superglad for at jeg kom opp i Naturfag egentlig. Jeg fikk 4+ i karakter, gode tilbakemeldinger og tips til hva jeg kan gjøre bedre neste gang. Jeg er så glad nå, jeg fikk 3 i standpunkt og har klart å jobbe meg opp til en 4 på eksamen! Eksamen var ikke så ille som jeg trodde, når jeg kom inn i klasserommet var omtrent alle nervene borte. Nå kan jeg ta sommerferie med god samvitiighet, eller, vi har fortsatt en uke igjen av skolen men likevel. Jeg skulle egentlig ned til sandefjord for å se på leilighet i dag, men det har blitt utsatt til neste uke! Ha en fantastisk dag videre alle sammen!

Har du kommet opp i Naturfag før? Hva skal du i dag? 

noe alle må igjennom

Nå var det virkelig deilig å få satt seg i senga med pcen foran seg. Jeg har sittet med naturfagsboka siden halv tolv i dag. Det har seg sånn at jeg faktisk kom opp i Naturfag, det faget jeg absolutt ikke hadde lyst til å komme opp i. Jeg kjenner at jeg ligger utrolig mye bak de andre i dette faget, det er så mye som er så vanskelig å forstå. Jeg må såklart prøve å gjøre det beste ut av det, så jeg har faktisk sittet fem timer og arbeidet med det jeg syntes er mest vanskelig. Det har gått mest i karbonatomets kjemi ettersom jeg virkelig ikke skjønner meg på dette, så sånn er den saken. I morgen får vi vite tema og må tilbringe hele dagen på skolen for å forberede oss til eksamensdagen. Jeg er glad jeg har verdens beste naturfagslærer i allefall, hun skjønner virkelig hva jeg føler om dette og det gjør ting tusen ganger bedre. Er bare så synd det ikke har gått min vei på noen av disse eksamenene. Jeg klarer virkelig ikke skrive mer nå, verken på bloggen eller i boka for nå er jeg helt utslitt! Føler egentlig for å gå en tur for å få litt mer energi så jeg kan lese litt i boka etterpå. Alt dette med eksamen er helt nytt for meg, og jeg kjenner jeg gleder meg utrolig mye til å få det overstått nå. Det er virkelig eksamen allerede til fredag.


en oppgitt meg
Noe som virkelig hjelper på humøret nå er musikk. Hva skulle jeg gjort uten musikk? Sangen jeg går rundt å nynner på nå er egentlig The Photosynthesis Song fra youtube, søk den opp om du føler for det hahah. Jeg fant en kjempefin sang på youtube nettopp og tenkte jeg kunne vise dere den, perfekt sang for å få noe annet å tenke på. Nå skal jeg gjøre et eller annet, vi snakkes!

IDA – Maybe I Like It

Har du hatt muntlig eksamen eller er du en av de som skal ha det snart?

seksten år og flytter ut

Heii! En god stund nå har jeg fortalt på bloggen at jeg skal starte på en annen skole, et annet sted etter sommeren. Jeg skal egentlig starte på videregående, men i mitt tilfelle skal jeg ikke gå på en vanlig videregående skole. Helt siden jeg har vært liten har jeg hatt lyst til å studere i utlandet hvor skolen går på engelsk og hvor jeg kan få meg en annen utdannelse. Da jeg ikke fikk full støtte til dette kom jeg over en privatskole i Sandefjord hvor alt går på engelsk og hvor jeg kan gå en helt annen linje enn de fleste i norge. Denne skolen heter Skagerak International High School. Her skal jeg hovedsakelig gå i tre år og det ender i en eksamen som stiller på lik linje med alle andre skoler i verden. Jeg kan komme inn på den skolen jeg vil i hele verden, men såklart må jeg jo da gjøre det godt på skolen. Jeg syntes dette var veldig interessant og jeg var på et intervju med rektoren for noen måneder siden og fikk vite med en gang at jeg fikk plass. Jeg kom faktisk inn!
Jeg er så utrolig glad for dette, men med dette følger det også med andre ting. Jeg bor såpass langt unna at å pendle er helt uaktuelt, derfor har jeg bestemt meg for å flytte ut. Foreldrene mine har vært helt for at jeg skal flytte ut, bare jeg får en leilighet vi kan betale for og slikt. Jeg tror dette også kommer av at de vet hvordan det er å flytte ut så tidlig, de skjønner meg virkelig. Så nå er jeg på leting etter en leilighet i Sandefjord. Jeg ser virkelig frem til å flytte ut for meg selv, bli selvstendig.
Jeg gleder meg utrolig mye til en annerledes hverdag både på skolen og hjemme. Jeg gleder meg til å snakke engelsk, komme hjem fra skolen å lage min egen mat, legge meg alene om kvelden og ikke minst bestemme selv hvordan hverdagen min skal være. Jeg trenger ikke lenger bekymre meg for om jeg rekker middagen eller ikke, og jeg trenger absolutt ikke tenke på andre enn meg selv. Jeg gleder meg til å bli selvstendig, å ta ansvar og oppleve noe helt nytt! Jeg har aldri vært den personen som vil vente til jeg blir oppe i årene med å flytte ut, jeg mener det at når man selv vil flytte ut skal man virkelig gjøre det også! Og det skal jeg!

Hvor gammel var du når du flyttet ut eller hvor gammel vil du være den dagen det blir din tur?

smil til eksamen – karma

Nå har jeg laget klare noen ark og slikt til forberedelsesdagen i morgen. Jeg kjenner en klump magen allerede, savner skolen, klassen og vennene mine. Klarer ikke tenke på hvordan det kommer til å bli når jeg starter på en annen skole etter sommeren. Den klassen jeg har nå er bare til å skryte av! Jeg er så utrolig glad i alle sammen, og lærerne er helt fantastiske. Alt jeg klarer å tenke på nå er at etter sommeren er alt dette borte, jeg håper virkelig alle sammen holder kontakten! Vi må seriøst ha et slags reunion party om noen år i fremtiden, noe sånn American Pie greier hahah.

Det er ikke mye å forberede seg på til norskeksamen, men noe må såklart gjøres. Rydde litt opp i dokumenter, printe ut ting og slikt er veldig viktig. Det blir deilig å bli ferdig med alt dette maset, jeg gruer meg egentlig ikke til denne norsk eksamenen. Det jeg gruer meg til er muntlig, jeg kjenner det kniper seg i magen bare jeg tenker på det. Jeg føler at det er så stort press, det er så mye som må gjøres og jeg vet liksom ikke om jeg klarer det. Jeg klarer ikke gjøre mitt beste, jeg er bare så sliten.

Nå bryter jeg innlegget litt her, men jeg har enda ikke fått tak i en vanlig lader til iPhonen. Jeg bruker billaderen og det er så utrolig slitsomt. Jeg må klare meg med 100% strøm om dagen, og til å være iPhone holder det til en times bruk. Hvorfor skal absolutt jeg ha så uflaks at absolutt alle ladere jeg toucher blir ødelagt. Karma

lettet

Da er dommen satt. Om nøyaktig syv dager sitter jeg og gjennomfører min første eksamen, i norsk! Jeg er litt lettet over å ikke ha kommet opp i matte, men også sykt skuffet over at jeg ikke kom opp i engelsk. Istedenfor kom jeg faktisk opp i norsk og må tibringe tre dager på skolen neste uke. Vi skal ha to eksamener, en i bokmål og en i sidemål. Jeg er ikke bekymret over bokmål, men nynorsk derimot kommer ikke til å gå noe bra! Jeg får vel bare bruke dagene godt neste uke, også får jeg håpe på det beste. Er kjempedeilig at jeg endelig vet hva jeg skal ha skriftlig eksamen i, men likevel er jeg fortsatt stresset. Gleder meg til alt dette er over og muntlig er gjennomført, da er det bare å være stolt av seg selv og satse på at man har gjort sitt beste. Da kan jeg ta sommerferie med god samvittighet.

Skal du ha skriftlig eksamen? Hva kom du opp i?