Heii. Blir dårlig med oppdateringer denne uken, beklager så mye. I går var jeg på kino og så The counselor som jeg egentlig ble litt skuffet over. Filmen var helt grei, men ettersom det var så mange flinke skuespillere med trodde jeg den kom til å være kjempebra. Vi hadde engelsktentamen på mandag og mattetentamen i dag. Matten gikk faktisk mye bedre enn forventet så jeg er litt lettet. Jeg har den siste tentamen på fredag og frem til da blir det ikke noe særlig jeg kommer til å blogge om. Jeg kommer bare til å slenge inn ett innlegg i ny og ne, slik som jeg har gjort denne uken.
du kan jo fortelle litt om hva du har gjort denne uken?
Da er engelsktentamen unnagjort, det var helt forferdelig. Oppgavene vi skulle velge mellom var kjemperare og utrolig vanskelige å gjennomføre etter min mening. Jeg satt til halv ett og deretter dro jeg rett på trening. Etter trening tok jeg bussen hjem og dro for å handle for pappa. Altså, jeg har vært kjempeflink i dag! Laget mat har jeg faktisk også gjort, haha. Er så deilig å være ferdig med engelsktentamen for i år og jeg sitter igjen med den samme dårlige følelsen som jeg alltid har etter en engelsktentamen. Jeg føler aldri at det går bra i det heletatt. Nå skal jeg sette meg foran TV-en med en kopp te. Så skal jeg vente på en Hotel Cæsar episode som jeg allerede har sett skal starte. Vi snakkes!
Nå har jeg pakket bagen og er klar til å reise til pappa. Jeg kom hjem igjen for en time siden etter at jeg og noen venninner overnattet. Vi dro til Tønsberg i går og så på The hunger games på kino og filmen var utrolig bra! Var kjempekoselig å finne på noe sammen! Så jeg har hatt en bra helg. Snart blir jeg hentet av farmor, så skal hun kjøre meg til pappa. Er så utrolig sliten og trøtt og oppå det hele må jeg øve på engelsktentamen som jeg skal ha i morgen. Jeg drøyer den litt, slik at jeg får slappet av en liten stund til.
Er det bare meg eller er søndager så utrolig lange? Jeg vil anbefale dere å lese en bok, Evig søndag. Den er utrolig bra! Jeg er ferdig med boka, men jeg vil at alle som har mulighet skal lese denne. Bare et lite tips fra meg.
Da har jeg fikset meg og er klar for å dra på kino! Var ikke noe ledig plasser igjen i Drammen så da blir det Tønsberg. Blir utrolig bra å dra tilbake til byen min. Savner Tønsberg så utrolig mye, kanskje jeg ser noen kjent folk også? Det blir ikke mer blogging i dag ettersom jeg skal overnatte borte hos ei venninne i dag, men jeg skal oppdatere i morgen. Nå må jeg pakke resten, før jeg tar turen sørover. Vi snakkes dere!
God morgen! For en fantastisk dag i dag dere. Rim på bakken, kaldt og vakkert. Nå kjenner jeg at jeg bare gleder meg mer og mer til jul! Nå har jeg nettopp kommet hjem etter en tur på Kiwi og Nille. Gavepapir, teip og merkelapper er kjøp inn og nå har jeg så utrolig lyst til å starte med å pakke inn julegaver. Det er noe av det beste jeg vet med julen, å pakke inn gaver. Det er så herlig! Problemet nå er bare det at jeg ikke har noen gaver å pakke inn enda. Vi får se om jeg får kjøpt noen julegaver neste uke, i morgen er det en måned til julaften! Senere i dag skal jeg kanskje på kino, vi får se om det blir noe av 🙂 Blir nok utrolig koselig!
måtte bare dele denne sangen med dere. Michael Bublé er så utrolig flink. Denne sangen er et must i jula!
Når har jeg vært litt inne på Coverbrands og forelsket meg i utrolig mye fint. Coverbrands har masse salg på nettbutikken nå, så da tenkte jeg at jeg kunne lage et lite innlegg til dere med noen julegavetips! Jeg valgte å plukke ut noen produkter som de fleste har råd til. Mye er ganske rimelig men det er også noen produkter som koster litt mer enn annet. Men husk da dere, det viktigste er ikke hva man gir eller får, men tanken bak det! Kan jo avslutte med å si god jul, er tross alt snart desember.
Neglelakker her, blush her, neglelakker her, sminkeveske her, selvbruning her
Klokken er ikke mer enn tre og jeg føler at jeg har rukket og gjort utrolig mye i dag! Jeg ble ferdig med tentamen klokken tolv, og det gikk overraskende bra. Satser på en bra karakter hvis ikke blir jeg sykt skuffet. Når jeg var ferdig gikk jeg rett bort til spenst for å trene en times tid, så tok jeg bussen hjem igjen. Nå sitter jeg og leser over det jeg skrev på skolen for å forsikre meg om at jeg gjorde det beste jeg kunne. Finner jeg en feil nå så blir jeg sur. Snart starter Two and a half men, er det bare jeg som elsker den serien? Ønsker meg alle episodene til jul, haaha. Nå skal jeg ned å lage meg en kopp te før det begynner.
Heihei! Nå er det mye som har skjedd i det siste. Jeg har ikke hatt tid til å blogge ettersom det bare har blitt for mye å gjøre. Vi har flyttet til Drammen hos pappa, i morgen er det tentamen og det har vært så utrolig mye prøver og fremføringer. Jeg går det siste året mitt på sande ungdomsskole og prøver så godt jeg kan å følge opp til karakterene jeg ønsker å oppnå, men fysøren så vanskelig. Vi har norsk bokmål tentamen i morgen, så jeg har sittet mesteparten av dagen og forberedt meg. Det som er så vanskelig er å tenke seg til hvilke oppgaver man kan få, for vi får ikke oppgaven før vi kommer på skolen.
Men over til noe annet, nå er det ikke lenge til jul! Dette året har gått så utrolig fort i mine øyne. Jeg tenkte jeg kunne lage noen innlegg med julegavetips igjen, elsker sånne innlegg. Det gir meg så julefølelse! Tenker å gjøre i løpet av denne uken, så følg med!
For de av dere der ute som faktisk blogger kjenner nok igjen denne følelsen. Når du kan sette deg ned med en bok i den ene hånden og en kopp te i den andre. Ikke det at du behøver å lese boka, men du må liksom bare bla litt i den. Den lille boka gir deg inspirasjon. Jeg får alltid motivasjon til å gjøre lekser, planlegge neste uke eller lignende av dette. Det er noe rart i det, men bare bildet ovenfor gir meg lyst til å bare starte med en gang. Sitte tidlig på lørdag og blogge er noe jeg virkelig har savnet. Et sted hvor jeg kan uttrykke meg og publisere alt jeg måtte komme over. Jeg føler at dette kommer til å bli så bra! Er så godt å være tilbake! Det er noe jeg hele tiden har savnet i det siste, og vi skal ikke se bort ifra at dette er bloggingen!
Du vet, alle har en drøm. Alle har en drøm uansett hva det gjelder. Kanskje du vil hoppe i fallskjerm? Reise jorda rundt? Bli politiker? I mitt tilfelle vil jeg ta opp temaet utdanning i utlandet. Helt siden jeg har vært liten har jeg ønsket å oppleve verden, gjøre noe godt for meg selv. Jeg har vært veldig heldig, jeg har reist mye i livet mitt og dette pga. en mor og far som har vært reiseglade. Jeg har vært i mange land andre mennesker bare kunne drømt om å reise til, og jeg er så takknemmelig. Men i alt dette har jeg lært å tilpasse meg ulike kulturer, land og ikke minst mennesker. Jeg har lært at det er okei å trives andre steder, at det er okei å reise bort fra alt det vanlige og bare dra bort fra norge. Bak alt dette har jeg lært at absolutt alt er oppnåelig, jeg kan klare det jeg vil, reise hvor jeg vil og gjøre det jeg vil. Det er dette jeg er oppvokst med.
Helt siden jeg var liten har jeg hatt lyst til å utdanne meg i utlandet. Det er kanskje ikke rart når jeg sier at USA er landet jeg vil dra til, og det kom nok som forventet. Amerikansk er noe jeg alltid har likt, helt siden jeg har vært liten har jeg sett på amerikanske filmer og vært interessert i amerikanskje kjendiser. Du husker kanskje da “Bring it on” var populær, med cheerleadere og greier. Jeg ble faktisk så interessert i dette at jeg prøvde. Jeg startet på cheerleading og elsket det, dette er en sport som har satt mye igjen i hjertet mitt. Men tilbake til poenget, alt det amerikanske som omringer oss legger igjen noe. Hva dette er klarer jeg ikke å forklare, men det er en slags følelse. En følelse om at du føler at det er riktig. Det er sånn jeg har sett på det.
Jeg har en drøm. Utdanningen min skal ikke være i norge, dette er jeg fast bestemt på. Jeg har i så mange år forberedt meg på at denne dagen snart skal komme. Jeg har planlagt, spurt rundt, skrevet utallige oversikter over budsjett i kladdeboka og ikke minst spart masse penger. I mange år har jeg gått rundt og sagt til vennene mine at, “når dere andre starter på videregående, da ser dere ikke mer av meg i norge”. Dette mener jeg, dette vet jeg, dette skal være tilfellet!.
Menneskene rundt meg tviler. De mener at jeg personlig ikke kan klare det, de mener jeg er for ung til å gå ut å møte verden alene. Hva vet de egentlig om dette? De vet ikke hvor forberedt jeg er, hvor nøye hver minste ting er planlagt, hvordan jeg har det inne i meg og hvordan følelsen jeg har i meg er når de sier alt dette. De tenker ikke på at dette kan være litt deprimerende. Jeg føler at ingen jeg har rundt meg tror på meg, det virker som om de mener jeg bare skal gi opp. Jeg gir meg ikke, det gjør jeg aldri, dette er en egenskap jeg virkelig setter pris på ved meg selv. Greit, jeg gav etter en gang. Jeg sa “greit, jeg skal bli i norge. Men ikke kom her og si at dette er det riktige valget, dette er noe du kan ha på samvittigheten din resten av livet”. Men så tenkte jeg, hvorfor skal jeg gi opp? Skal jeg la de andre personene få bestemme over meg? Har ikke alle rett til utdanningen man selv vil ha?
Jeg sier ofte : “Jeg vil utdanne meg slik jeg vil, enten du mener det er det riktige eller ikke. Om det går galt har jeg iallefall prøvd, jeg vil ikke sitte om noen år å angre på at jeg ikke gjorde det. Jeg vil ikke være en av de personene som sitter og tenker ‘hva om jeg hadde gjort dette? Hva kunne jeg opplevd? Hvordan kunne jeg hatt det nå? Ville jeg vært glad?”. Jeg får en stor klump i magen når jeg tenker på hva jeg kan gå glipp av. Det er så mange der ute som lever drømmen sin, det er urettferdig om noen skal nekte meg i å leve min. Men ingen skjønner dette, de tror jeg er så liten. Er jeg virkelig så liten som de tror?
I Januar blir jeg seksten. Jeg kan få lappen i USA, må betale voksenbillett på tog og buss, jeg kan droppe ut av skolen og så mye mer. De tenker ikke på dette. Når jeg starter videregående skole kan jeg velge om jeg vil gå eller ikke. De skjønner ikke hvor viktig motivasjon er. De skjønner ikke hvor sårt jeg vil dette. De skjønner meg ikke. Jeg blir til og med ikke hørt. Hjemme virker det engang ikke som om jeg har rett til å fortelle om dette. De vil liksom aldri høre. Det virker som om det å se på TV betyr mer enn min egen utdanning. Det er jo slik. Faktisk blir TV titting mer prioritert. Det er fælt å si det, men sant.
Med alt dette håper jeg virkelig du som forelder leser dette forstår at du må høre på hva barnet ditt har å si. Er det noe barnet sårt ønsker og vil oppnå, hvorfor skal du hindre det? Dette forstår ikke jeg. Og til dere der ute med samme drømmer som meg, eller andre drømmer, ikke gi opp. Jeg vet det er vanskelig og jeg vet du vil! Men du kan få så mye igjen for det, vilje har så mye å si! Vis dem at du klarer dette, at du skal oppnå det du vil og ikke la noen hindre deg i å gjøre som du vil. Man lever en gang, det noen faktisk glemmer er at man skal leve dette livet også!
Jeg kan si at “en forelders oppgave er ikke å barnesikre hele verden, men å gjøre barnet forberedt på alt det vil møte”. Dette lille ordtaket hørte jeg på nyhetene for ikke så lenge siden, og helt siden da har det betydd ubetydelig mye for meg. Tenk på dette dere der ute, tenk på dette..
Jeg hadde bare så mye på hjertet jeg bare måtte få ut, dette er det som tar opp hjernen min nå for tiden. Men jeg skal klare det! Det hadde bare blitt litt lettere med litt støtte, men det virker som om dette faktisk er det siste jeg kan forvente.
