Jeg er heldig jeg..

Jeg har lenge savnet å skrive. Dele hverdagen, tanker og alt annet som faller meg inn. Det er godt å dele noe iblant, få litt tilbakemelding, få ut frustrasjon. Ikke få ut frustrasjon på en blogg, men ved hjelp av ord. Å skrive er en form for terapi, det er litt sånn jeg ser på det. I alle fall, jeg har savnet å dele ting med dere, og jeg savner å se nye innlegg på denne bloggen. Så jeg tenkte at jeg like så godt bare kunne dele noen ord nå.

Det siste 1,5 året har vært helt fantastisk, det har for det meste kun vært et godt år. 2017 er et år jeg alltid kommer til å huske. Først og fremst har lillesøster vokst utrolig mye, hun fyller fire år i oktober. Tiden flyr, jenta begynner å bli stor!

I Januar 2017 fikk jeg meg jobb som servicemedarbeider på Fresh Fitness, et kjempefint treningssenter med utrolig godt arbeidsmiljø. Jobbet der som SM i tre måneder og ble veldig godt kjent med senteret. Her trivdes jeg så godt at jeg spurte om å få starte opp som Personlig Trener etter endt utdanning, og det løste seg. Jeg sa opp på McDonalds tidlig i 2017, etter en kjempefin tid der, men det var nødvendig ettersom jeg skulle begynne som personlig trener. Jeg er så utrolig glad for den tiden jeg jobbet på McDonalds. Så mye jeg har lært der, så mange fine mennesker jeg har blitt kjent med, og ikke minst arbeidserfaringen jeg har fått derfra! Jeg ble ferdig med personlig trener utdanningen i februar 2017, og jobbet som Personlig trener på Fresh helt siden den våren, frem til desember. Jeg fant ut at det ikke var helt for meg, jeg ønsker mer erfaring, jeg vil ha en kostholdsbakgrunn og mer kompetanse før jeg begir meg ut i sånn jobb igjen.

Over nyttår 2016/2017 traff jeg verdens fineste person som nå har vært kjæresten min i over et år. Vi har det så fint sammen at man skulle ikke tro det var mulig. Jeg har vært så forelsket i denne gutten, og vi har opplevd så mye sammen. 1. januar ble vi samboere, og tro det eller ei, jeg blir bare mer glad i han for hver dag som går. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har truffet den rette.

Jeg har hatt det så utrolig fint det siste året. For to år siden trodde jeg aldri at ting kom til å gå så bra som nå, men her sitter jeg, omringet av fantastisk fine mennesker, min fine bestevenn Kristin, min kjæreste og masse god energi. 

Jeg jobber nå som Barista på Espresso House, har en fulltidsstilling der, og jeg trives som bare det. Hvem skulle tro at jeg skulle stå bak en kasse å selge kaffe? Men det er så mye mer enn det. Jeg er så heldig å møte nye mennesker hver dag, av og til de samme, jeg er så heldig å få være en liten hverdagshelt innimellom, og det er så givende. Hva jeg vil i fremtiden vet jeg ikke enda. Men, jeg er 20 år. Jeg har mer enn nok tid til å finne det ut. 

Jeg må vel bite sammen tennene og si at mange av dere hadde rett. Mange av dere sa at jeg ikke kom til å jobbe som personlig trener lenge, og det stemte. Men, jeg vet jeg vil gjøre det igjen, bare på en annen måte. Den jobben gav meg så mye, å kunne hjelpe mennesker med å føle seg mer vel, hjelpe andre med ha det bra, og ikke minst få de til å tro på seg selv, det’ var givende! Det er så mye mer enn bare trening. Jeg angrer ikke et sekund på alle valgene jeg har tatt, men selvfølgelig når jeg tenker tilbake, så kunne jeg også gjort noe annerledes. Men det er ikke vits i å se tilbake.

Kort oppsummert har jeg; blitt kjent med min fine bestevenn Kristin, blitt stupforelsket, fått samboer, fått billappen, blitt barista, gjennomført pt-utdanningen, reist, trent mye og funnet ut mer om meg selv.

– alle sammen, jeg er tilbake!