To år har gått siden jeg skrev det åpne innlegget om meg selv, om hvem jeg er. For to år siden satt jeg i senga på rommet mitt i sande, nå sitter jeg her igjen. Det har skjedd mye, og jeg ikke den samme personen jeg pleide å være. Jeg er fortsatt samme meg, eventyrlysten, spontan, utadvendt, glad i mennesker, og generelt veldig opptatt. Men det er ikke skolen jeg bruker tid på lenger, eller å være frivillig for røde kors, jeg tar meg ikke lenger tid like ofte til å sitte hjemme med familien å se på film slik jeg pleide for to år siden. Jeg har vokst, blitt eldre, fått mer erfaring, tatt valg, og gått igjennom utrolig mye.
For to år siden på denne tiden tok jeg det store steget og flyttet for meg selv. Jeg begynte på en skole i Sandefjord (Skagerak International High School) og det valget har vært noe av det beste jeg har gjort. Jeg vokste så mye når jeg gikk på den internasjonale skolen.
For to år siden hadde jeg en pappa og en mamma jeg elsket over alt på jord. I dag er det 1 år og 7 måneder jeg mistet pappaen min.
Jeg er fortsatt Anne Lene Nilsen, men jeg er 18 år, om ikke lenge 19. Jeg er fortsatt samme meg, men noen erfaringer rikere, litt eldre, og med mye i ryggsekken. Jeg har også blitt storesøster for verdens herligste jente. Jeg har sluttet videregående, fordi jeg fant lykke i trening. Jeg studerer nå for å bli personlig trener, og jobber fulltid på McDonald’s. I dag bor jeg omtrent på gymmet, trening har blitt min lidenskap, og jeg har funnet noe jeg virkelig brenner for.
For to år siden hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å være der jeg er i dag. Men jeg har tatt riktige valg på veien som har ført meg hit. Jeg har som 18 åring har konkurrert i bikini fitness, jeg, Anne Lene, som for to år siden tok mine første steg inn på et treningssenter.
Noen ganger lurer jeg på hvem jeg er, hva jeg står for, det var så klart for to år siden. Jeg var så opptatt med mine ting, jeg var så opptatt av at folk skulle se hvem jeg virkelig var. At jeg gjorde noe viktig i verden. Jeg lurer på hvor den personen har blitt av, for jeg syntes jo selv det er så viktig å bidra. Men i dag er jeg jenta med proteinshaken, hun som bare trener, “fitness” jenta. I dag er jeg opptatt av menneskekroppen, og det å kunne hjelpe andre når det kommer til helse. Men hvor er blitt av Anne Lene som 16 åring?
Som 18 år har jeg andre prioriteringer, jeg tørr å tenke mer på meg selv enn det jeg gjorde. Jeg tør å ta valg for meg selv, stå for valgene jeg har tatt. Men i blant blir det kanskje litt for mye, men hva skal man gjøre? Det er valgene jeg har tatt som har ført meg hit i dag, kanskje jeg burde velge annerledes neste gang, eller kanskje ikke. En ting jeg vet, er at jeg er noen steg nærmere den store drømmen, enn det jeg var, og da har jeg gjort noe riktig på veien. Det er det viktigste for meg.
Jeg er fortsatt Anne Lene Nilsen, men 15 kilo tyngre, jeg eier i dag en iPhone 6s, lagringsplassen på telefonen er igjen fullt, jeg har på disse to årene også vært ute å reist. Flyttet har jeg også, så i dag har jeg totalt flyttet 17 ganger i mitt liv. Jeg er nå opptatt av å komme dit jeg ønsker, det er ikke lenger det å få andre til å tro at jeg er en god person. Jeg ønsker ikke bevise noe lenger, jeg er meg. Det er vel rom for forbedring, men det er det alltid.
Så, hvem er du?