Nå har jeg nettopp stått opp, etter å ha sovet lenge. Det var så deilig med så mange timer på øyet, jeg er nesten klar for kvelden allerede. I dag har jeg hviledag, så jeg skal ikke trene. Men, har bestemt meg for å gå en lang tur etterpå. Jeg elsker å gå, men det er alltid koseligere å gå to, så jeg skal se om jeg ikke får med meg noen. Man må jo utnytte det fine været ute, det går mot vår, og det er så bra! Jeg er ferdig med vinteren nå, nå ser jeg bare frem til isen blir borte.
Frokosten er inntatt og nå venter en episode av Supernatural, før jeg skal ut på gåtur.
I dag har jeg brukt mesteparten av tiden til netflix og å slappe av. Jeg har også vært en tur på gymmet som vanlig, i dag trente jeg hovedsakelig rygg og det kjennes nå. Jeg elsker å tilbringe tid på gymmet, det er liksom litt meg-tid. I morgen har jeg ingen planer, mulig jeg skal på en bursdagsfest på kvelden. Jeg drikker jo ikke nå og det er jo forsåvidt greit, men for å være helt ærlig er det ikke alltid like morro. Men, jeg gjør det beste ut av det! Mye er io gjort med et par NOCCO.
Nå har jeg satt av noen timer til å se på Supernatural, fyy som jeg elsker den serien. Jeg håper alle har hatt en strålende dag, gjerne legg igjen bloggen deres hvis dere har. Så skal jeg titte innom iløpet av kvelden!
Og til dere som ikke har noe å gjøre, gi Supernatural en sjanse.
God dag alle sammen! Jeg tenkte det var på tide å svare på spørsmålene jeg fikk inn, og bestemte meg fort for å bare svare på spørsmål som er relatert til trening. Ingen av de andre spørsmålene var særlig relevante, så jeg ser bort ifra de. Videoen jeg postet for noen dager siden er postet, jeg orker ikke mer mas om den nå, den er ute og ferdig med det. Så her kommer svarene!
Hva slags trening driver du med?
Jeg trener styrke på et gym her i sande, nå så går jeg også cardio en time hver dag. Vanligvis har jeg et par dager med intervalltrening, men ikke nå.
Hvordan har du så mye motivasjon til å trene så ofte/så dedikert og spise så sunt som du gjør?
Jeg har så mye motivasjon fordi jeg har lyst til å nå målene mine. Da må jeg trene så ofte som jeg gjør og spise maten jeg får beskjed om å spise.
Hvor har du fått treningsplanen din fra?
Den har min coach laget til meg, slik at ting blir gjort riktig.
Hva slags diett går du på?
Nå så går jeg på en konkurransediett som har som mål om å få ned fettprosenten.
Hvordan ser kostholdet ditt ut?
Nå om dagen går det i kylling, egg, brokkoli etc. Når det kommer til kosttilskudd bruker jeg proteinpulver, ZMA, C-vitamin og Omega-3 Multi. Knekkebrødet som jeg har tatt bilde av nedenfor spiser jeg ofte til frokost, har lagt ut oppskriften tidligere.
Hvordan klarer du å holde deg unna usunne fristelser?
For å klare å nå målene mine må jeg gi fra meg noe, og i dette tilfelle er det usunne fristelser. Nå på konkurransediett er det ikke lenger rom for utskeielser, men når jeg ikke på diett spiser jeg alt med måte.
Hva veide du før du begynte og hva veier du nå?
Jeg er ikke så veldig opphengt i vekten og ønsker ikke legge noe mer i det, men før jeg begynte med styrketrening for litt over et år siden var jeg på femtitallet, nå så viser vekten en god del mer.
Hva er målet ditt?
Nå så er målet mitt å debutere i bikini fitness i Mars, men i det store løpet ønsker jeg å komme i superform.
Kjenner du noen andre utøvere?
Nei, bortsett fra noen i teamet kjenner jeg egentlig ingen. Jeg har bare fulgt litt med på sosiale medier, snakket litt med noen og slikt.
Hvorfor akkurat Bikini Fitness?
Jeg satte meg et mål om å konkurrere fordi jeg trengte noe å jobbe mot etter jeg sluttet på cheerleading. Jeg liker konkurranse og da tenkte jeg at fitness var en veldig god løsning. Jeg valgte Bikini Fitness fordi jeg føler det er det som passer meg best. Jeg syntes det er den mest feminine kategorien med tanke på poseringer, mest glitter, også er veien ditt litt lettere. Så jeg føler det er riktig for meg nå, hva jeg gjør i fremtiden vet jeg ikke.
Kan du vise et før og etterbilde?
Det første bildet er litt over et år gammelt, det i midten er litt under et år gammelt, det første bildet av ryggen var i påsketider i fjor, det andre bildet av ryggen var for noen dager siden, og bildet nederst til høyre er fra denne uken.
Er det noe mer dere lurer på, så er det bare å stille spørsmål i kommentarfeltet. Blir det mange, så tenker jeg at jeg kan begynne med “Ukens spørsmål”.
Da har jeg endelig kommet hjem etter ni timer på farta! Jeg har rukket en tur til Sandvika, Drammen, og Jan’s gym i dag. Applaus til meg! Det er så deilig å være opptatt til en hver tid, å alltid ha planer, som jeg har sagt tidligere, jeg elsker det! Det har blitt en vane å sette meg ned med Petter Stordalen boka mi, bruke god tid og drikke en kaffe på en kafe. I dag ble det på Baker Hansen, så deilig! Stakk innom PF butikken i Drammen og kjøpte meg et nytt proteinpulver som er litt bedre på smak enn det jeg har. Tok en shake i stad, og det er nå min nye favoritt!
Jeg har hatt en utrolig bra dag, jeg har virkelig ikke ord for det. Som jeg har sagt tidligere, jeg har mange planer og det er mye som skal skje fremover. Nå er det enda mer! Så det er bare å følge med på bloggen for dere som ønsker det, for 2016 blir virkelig året mitt!
Nå har jeg satt meg ned med en kaffekopp og en skål med havregrøt på kjøkkenet. Jeg elsker å starte dagen slik, helt rolig, helt avslappende, helt alene. Jeg liker litt alenestund, litt tid for meg selv, tid til å tenke så tidlig på morgenkvisten. I dag har jeg mange planer og mye jeg skal igjennom. Jeg liker å ha det travelt, å være opptatt, jeg har alltid trivdes med å ha mye å gjøre.
Det er allerede torsdag, enda en uke er snart over. Det er litt skummelt egentlig, hvor fort dagene går, den er over før man vet ordet av det. Gjør så mye som mulig ut av dagen deres, vær gode mot andre, gi komplimenter og for guds skyld smil litt i dag! Dagen blir slik du vil den skal være, bare du gir litt innsats, gled noen andre! Jeg slenger med noen motiverende og inspirerende quotes, slike bilder kan gjøre mye om dagen er litt vanskelig, eller om man føler at man trenger et dytt i riktig retning. Det pleier ihvertfall å hjelpe meg å få i gang tankene, hodet er ikke alltid på plass om morgenen.
Nå har jeg kommet hjem etter en kjempekoselig bytur med Kristine. Vi satte oss litt på Starbucks, noe som ikke kom som et sjokk, jeg elsker Starbucks, for å ta en kaffe. Resten av tiden kikket vi litt i byen og gikk litt rundt. Rett etter byen tok jeg bussen til Jan’s gym og hadde en kjempebra beinøkt! Tok litt sol, og nå er jeg endelig hjemme. Altså, hatt en veldig bra dag!
God onsdag dere! Nå sitter jeg i sengen min med en koffeinbombe, jeg er så trøtt og sliten og føler virkelig jeg trenger et lite kick i kroppen nå. Jeg har sovet et par timer, er ganske sliten om dagen. Snart skal jeg reise inn til Drammen for å møte Kristine, så skal vi ta en kaffe ellernoe, det blir utrolig koselig! Jeg merker hvor voksen jeg har blitt når jeg sier jeg skal ta en kaffe med ei venninne, men det er ganske greit egentlig. Jeg har begynt å sette pris på disse små hverdagslige tingene som ikke mange andre tenker over. Men, jeg er så takknemlig!
Svarene på spørsmålsrunden kommer snart, videoen tok helt av, så jeg er fortsatt litt usikker på om det blir video. For det at jeg gikk utenfor komfortsonen min der, det var vanskelig, selv om det kanskje ikke så sånn ut. Jeg fikk mye hat for den videoen, og jeg kan akseptere det. Men ikke la det bli en vane, vær så snill, jeg gikk så langt for den videoen der, og når enkelte gjorde som de gjorde, altså jeg er et menneske jeg også. Jeg har følelser. Jeg vil ikke gå mer inn på det, men det skal litt til før jeg kommer meg ut av den komfortsonen igjen.
Jeg skal aldri ta markløft i shorts igjen, det er helt forferdelig. Nå er jeg full av blåmerker på beina, et lite bevis på at jeg trente hardt ihvertfall. Jeg skal ta meg en tur på gymmet etterpå, trene litt, og planene for resten av kvelden er bare å slappe av hjemme. Jeg er så utrolig sliten om dagen, jeg føler jeg bare har nok energi til en treningsøkt. Søndag er det teammøte og jeg gleder meg til å få tilbakemeldinger og å få inn poseringene. Frem til da får jeg bare gå rundt i huset i hælene mine egentlig, akkurat som nå. Det trengs virkelig trening til for å lære seg å gå i høye hæler, jeg sliter som bare det.
Teit som det er så ser jeg slik ut nå, jeg går rundt i huset bare for å lære meg å gå på disse hælene. Jeg har ingen til å ta bilder nå, så jeg satte kameraet på kommoden, det gikk akkurat det. Da har jeg prøvd det å, ta et bilde av meg selv, iført null sminke mens jeg har på meg høye hæler og står på rommet mitt småflau. Sånn er det da. Dere ser meg akkurat, om dere ikke ser meg så står jeg ved siden av kommoden, prøver å kamuflere meg, prøver å gjemme meg bort.
Jeg vet at noen av dere har en angst for tær, det er visst blitt en trend blant mange det nå. Så hvis du har fobi mot tær, så er ikke denne bloggen for deg. Her ser dere litt av hvert, slitne bein, ødelagt neglelakk og ja, tær.
Nå skal jeg ture inn til Drammen, sette meg på Starbucks, lese en bok, drikke en kaffe. Ha en fin dag!
Oi, så mye oppmerksomhet innlegget mitt fikk. Jeg var egentlig klar over at folk kom til å reagere, sånn er det bare. Jeg har latt være å fortelle om planen min, hva jeg skal fremover, hva drømmen min er. Jeg vil ikke fortelle for mye heller. Det viktigste er at jeg har gjort noe for meg selv, jeg har gjort det jeg trengte å gjøre og jeg er stolt av det. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal provosere så mye, det er jo mitt liv, jeg gjør hva jeg vil med det. Jeg trengte å ta dette steget for å komme nærmere drømmen min. Jeg vil at dere skal vite at jeg har en plan, og det steget jeg har tatt gjør at jeg kommer nærmere denne “planen”. Jeg har ikke droppet ut av skolen fordi fagene er kjedelig, men fordi jeg ikke trenger videregående for å bli det jeg vil.
Jeg vil si tusen takk til alle fine kommentarer jeg har fått, og jeg vil si tusen takk til alle dere andre som reagerer negativt på det jeg skriver. Dere gjør meg bare mer klar på at jeg gjør det riktige. Dere som tror dere kjenner meg, tror dere vet alt, dere har ingen anelse. Dere har ikke rett til å uttale dere slik om meg, for dere vet ikke noe om mine planer, hva jeg skal fremover. Å kalle meg for en “bortskjemt drittunge” syntes jeg også er helt latterlig, men jeg forventet det egentlig, dessverre. Heldigvis bryr jeg meg ikke, det viktigste er at jeg gjør det jeg vil og har et liv jeg er stolt over.
Jeg har nå laget en video, den er ganske lang, men her forklarer jeg litt mer om hva som er i tankene mine og litt om hva jeg skal fremover. Dere må være klar over at jeg ikke prøver å bevise noe, for det orker jeg ikke, jeg bare forteller om hva som foregår i mitt hode. Denne videoen er et lite steg utenfor komfort sonen min, jeg burde egentlig redigert den litt, den er ikke perfekt, men jeg tenker søren heller. Den er så ekte som den kan være.
Done, ferdig! Nå er det offisielt. Endelig har jeg gjort det. Endelig har jeg tatt meg mot til å ta et valg som er riktig for meg. I skrivende stund har jeg nå sagt ifra til skolen jeg går på at jeg ikke kommer tilbake til en ny skoledag i morgen. Jeg kommer ikke tilbake neste uke, ikke neste måned, aldri. Jeg er helt ferdig. En god stund nå har jeg følt at videregående ikke har vært noe for meg og motivasjonen min til å fortsette har forsvunnet helt. Det siste året har jeg brukt på å tenke, på å finne ut hvem jeg er og hva jeg vil. Nå er tiden her. Jeg vet hva jeg vil med livet mitt, hva jeg vil bruke tiden min her på, og i mitt liv er videregående ingenting. Så jeg tenkte det var på tide å slutte, slutte å tvinge meg selv til å gjøre noe jeg ikke vil. Å ta bort noe jeg ikke vil bruke tiden min på.
Jeg er en eventyrlysten person, jeg liker å ta sjanser og ta utradisjonelle valg. Jeg liker å skille meg ut i mengden, gjøre syke ting og følge drømmene mine. Jeg er en person som liker å bli kjent med mennesker, å oppleve, jeg liker å pushe meg selv og gå utenfor komfortsonen min. Jeg liker å hjelpe mennesker, engasjere meg i saker, inspirere og å motivere. Jeg syntes en god helse er viktigere enn noe annet. Jeg tror på en bedre verden, og jeg tror at en person er i stand til å endre den. Jeg tror mer på lidenskap enn faglig kompetanse, og handling fremfor tenkning. Så jeg spør meg selv, hvafaen har jeg egentlig gjort på videregående?
Jeg sier ikke at skolen er feil, men at den er feil for meg. Skolen setter en stopper for drømmene mine, skolen gir meg begrenset med tid, den gir meg vond rygg og altfor mange påkjennelser. Jeg lærer ingenting jeg har bruk for, ingenting å ta med meg videre i livet mitt, så hvorfor bruke tiden på noe som ikke er verdt det? Jeg klarer ikke sitte disse neste årene på skolebenken og tenke på alt jeg kan ha gått glipp av. Alle mulighetene jeg har hatt til å gjøre akkurat det jeg vil. Jeg vil ikke en dag se tilbake på fortiden å angre på at jeg ikke tok en sjanse, at jeg ikke gjorde et forsøk, at jeg ikke tok steget mot den store drømmen. For tro meg, det finnes alltid folk som gjør det, og de lykkes. Akkurat som meg, nå.
Samfunnet har i dag laget ferdig en vei som det forventer alle sammen å gå. Men saken er det at ikke alle kan følge en mal. Vi er alle ulike, vi har alle ulike behov og ulike drømmer. Vi kommer fra forskjellige familier og forskjellige bakgrunner. Hvorfor skal denne ene veien være riktig for alle sammen? Jeg klarer ikke se det. Og jeg tror det er det som er så fint med meg, jeg tør å ta valget og jeg vet at jeg ikke kommer til å angre. Er det noe jeg ikke trives med så endrer jeg på det. For ved et hvert valg vi tar, er det alltid en grunn til at man tok det valget. Og så lenge det valget er for en selv, så kjør på!
Jeg klarer å se en side av verden, av samfunnet som ikke så mange andre klarer å se. Det har alltid vært slik, jeg har alltid levd litt på kanten, jeg har aldri fulgt strømmen. Jeg vet at valget jeg tar er riktig, det er riktig for meg. Og når de andre forteller meg at jeg kommer til å ødelegge fremtiden min når jeg slutter på skolen, at jeg kommer til å angre i fremtiden min og en dag ha en dårlig økonomi. Da tenker jeg bare at det er så fint at jeg har klart å se denne siden av verden, at jeg klarer å gjøre dette for meg uten å bry meg en smule om hva andre tenker. Økonomi og alt det der er ikke så viktig for meg, så lenge jeg lykkelig. Jeg ser frem til den dagen hvor jeg en dag er en du ser opp til, den dagen hvor du tenker “faen, at jeg ikke turte”. For jeg vet at alle bærer på en drøm, og jeg vet at alle drømmer kan realiseres. Det er bare et spørsmål om hvem som har mot nok til å tørre. Det har seg bare slik at jeg er av dem.
Jeg tror de fleste av oss har glemt at vi bare lever en gang. Jeg tror ikke noen av de som er elever på vgs i dag, eller voksne som jobber tenker på at de bruker tiden sin på helt unødvendige ting. For hva har bøker blitt for studenter i dag? Hvor mange elever leser bøker etter skolen? Hvor mange syntes skriving er gøy? Hvor mange liker i dag å snakke foran en hel forsamling? For meg har ikke skolen vært annet enn unødvendig press og påkjennelser. Skolen har prøvd å overbevise meg om at bøker er kjedelig, at selvstendig arbeid er viktigere enn samarbeid og at man ihvertfall ikke skal skille seg ut. Saken er faktisk det at i verden i dag må man kunne klare å samarbeide med mennesker for å komme seg videre, og de som står ut fra mengden er de som blir lagt merke til. Det er de som lykkes.
Jeg er en av de som ikke takler en dag til på den samme bussen på vei til skolen, for så å kunne vite til enhver tid hva som skal skje de neste dagene, de neste ukene, eller forsåvidt de neste månedene. Jeg tror vi alle har godt av å kjenne på livet, uforutsigbarhet, det å være usikker og å hele tiden møte noe nytt. Men det aller viktigste er å ha tro på seg selv, gjøre det som er riktig for akkurat deg, vi lever bare en gang. Det er så viktig å tenke på. Det er ikke bare et sitat, noe folk bare sier, det er den harde sannhet.
Så, jeg har brytet banen. Jeg har gått ut av strømmen. Jeg har tatt et valg, ikke latt noen ta det for meg. Jeg er stolt av meg selv. Endelig har jeg tid til å leve, og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.
Jeg er ett steg nærmere drømmen min, takket være ingen andre enn meg selv!
Jeg trenger ikke å forklare meg eller bevise meg til noen. Jeg bare ønsker at du skal forstå, å akseptere at det er ingen andre enn meg selv som skal bygge opp mitt eget liv.
