God dag alle sammen. Litt sen frokost i dag, men utrolig deilig å få sovet ut litt. Jeg jobbet til 23:00 i går på bensinstasjonen, og det er så deilig at jobbhelgen er over. Nå har jeg kun gode ting å se fram til. Jeg elsker jobben min som personlig trener, og det er så deilig å tenke på at det ikke er “jobb”. Det er kun fordi jeg virkelig elsker det, og jeg ønsker så inderlig å få dette til. Jeg er på god vei, og det er så utrolig gøy!
Her nedenfor ser dere min standard frokost for tiden. En god balanse mellom proteiner, karbohydrater og fett, ikke minst også vitaminer.
I dag har jeg fridag, og bruker dagen på å jobbe litt hjemmefra. Jeg har planer som skal forberedes, kcal behov som må regnes ut og jeg skal ta noen telefoner. I dag skal jeg også hente lillesøster i barnehagen, og jeg må hente kofferten min som ligger hos mamma. Klarer aldri vente med å pakke, så det blir vel til at jeg pakker litt i dag også.
Jeg skal trene senere og skal dele treningsøkten min til dere i kveld.
Jeg har jo bare verdens snilleste kjæreste, som kom med dette til meg på Valentinsdagen, jeg fikk til og med roser. Jeg går jo aldri med klokke lenger, fordi den blå og hvite reimen min har blitt så gul og stygg. Dette var som å få to helt nye klokker, og så utrolig fine de er! Det er ikke vits å kjøpe klokker lengre, det holder jo med nye reimer. Så jeg ble helt forelsket med en gang, nå skal jeg gå med klokke hver dag. Dette var faktisk noe jeg virkelig trengte.
Det er så koselig å få slike gaver, du nevner kanskje i hverdagen at det er noe du hadde trengt, også tenker du at det blir glemt bort, du glemmer å kjøpe selv og det er helt greit. Men, så kommer det en dag, hvor du får en utrolig fin overraskelse. Det er så koselig, vite at noen lytter etter hva du sier, og ikke bare glemmer. Man blir litt satt ut. Jeg elsker slike øyeblikk, og jeg er ganske heldig.
Vi gjorde ikke noe stort ut av 14. februar, men det er koselig å sette av litt tid til hverandre. Vi dro ut og tok en kaffe der vi møttes første gang, før vi dro hjem, lagde taco og så på serie. En perfekt kveld etter min mening. Men en ganske normal kveld også, vi er jo veldig glade i taco, og skal vi spise noe godt, da er det taco som står på menyen.
Altså, det er jo sånn med en blogg at man ønsker at folk skal lese innholdet. Derfor lurer jeg nå på om ikke dere kunne lagt igjen en liten kommentar om hva dere er interessert i å lese om.
Jeg kommer hovedsakelig til å blogge om hverdagen min, trening og tanker. Det jeg ønsker å vite er hva du ønsker å lese om, eller hva du lurer på(om du har noen spørsmål).
Er det treningstips? Øvelser? Lurer du på hvordan du skal komme deg ned i vekt? Se innkjøp? Bare kom med innspill, jeg ønsker at bloggen min skal være interessant for dere.
Jeg har nå kommet hjem etter å ha jobbet på Circle K siden 08:00 i dag tidlig. Det har vært en hektisk dag, men hektisk er bra noen ganger, da går tiden unna. Jeg teller ned dagene til Portugal nå, det blir så utrolig godt å komme seg litt avgårde. Men først har jeg en jobbuke fremfor meg, Circle K i morgen kveld, og så er det bare PT-timer ut uken. Men først må jeg komme meg gjennom denne kvelden også, så snart er det tid for en ikke så liten treningsøkt! Aller først er det tid for litt påfyll, den energien trenger jeg nå.
Legg igjen en kommentar om hva du ønsker å se mer av. Tusen takk, og god kveld!
Det er så godt å kunne skrive litt her på bloggen igjen. Blogsoft.no skal legges ned i April, og jeg fikk søknaden godkjent til å bli overført til blogg.no, og da ble alt plutselig mye bedre. Det er ikke morro å få vite at bloggen din skal bli slettet helt uten videre, så veldig godt å få dette bekreftet. Nå blir det mer blogging fremover.
I dag dro jeg en liten tur på jobb i dag tidlig, og når jeg kom hjem bestemte Ola og jeg oss for å gå en liten tur. Det var så utrolig deilig. Det var en periode hvor jeg var veldig flink til å gå turer, men nå på vinteren er det liksom ikke like lett å komme seg ut døra. Men det er alltid godt å bare få det gjort!
Det som er deilig å tenke på nå er at det kun er en uke til jeg reiser til Portugal. Planen var egentlig ikke å dra, men så ombestemte jeg meg siden turen var så billig. Det blir godt å reise bort en uke, trene, slappe av og jobbe med motivasjonen. Den har vært litt frem og tilbake i det siste, så jeg trenger litt påfyll, og ikke minst godt vær. Gleder meg.
Jeg har vært litt frem og tilbake om jeg skulle lagt ut noe på bloggen her igjen. Jeg har hatt kjempelyst lenge, men så føler jeg alltid at alt har blitt litt halvveis. Så da tenker jeg at jeg prøver igjen nå. Jeg savner å skrive, dele og inspirere. Jeg savner å ta med meg kameraet mitt overalt, spørre mamma om ikke hun kan ta et bilde til bloggen, jeg husker det som om det var i går, og jeg savner det.
Jeg har ikke gjort så veldig mye den siste tiden, enda vet jeg ikke hva jeg ønsker å bli, og hva jeg ønsker å gjøre med livet mitt. Det er ikke lett dette, det å være usikker. Jeg jobber nå som personlig trener hos Akropolis i lier for tiden, og jeg har en ekstrajobb på bensinstasjonen for at jeg skal kunne komme ordentlig igang på treningssenteret. Men det er ikke lett, og det skal det ikke være heller. Men samtidig når du går hver dag og er usikker, usikker på hva man vil jobbe med, hvordan man ønsker at hverdagene skal være, da er det ikke lett.
Jeg elsker å hjelpe mennesker, og jeg får det så utrolig mye bedre til der hvor jeg jobber nå. Men likevel tenker jeg jo alltid at jeg ikke ønsker å gå glipp av noe, jeg vil prøve, feile, se om andre yrker også er for meg. Jeg vil studere men samtidig vil jeg ikke studere. Jeg vil lære, men jeg vil ikke gå på skole i mange år, og stadig tenker jeg, er det et yrke der ute som passer for meg? Jeg kommer til å ta et valg snart, så får jeg bare se på veien hvordan det går seg til.
Jeg er i hvert fall å se her på bloggen, jeg kommer til å poste innlegg denne gangen, og jeg håper at noen er interessert i å lese, stikke innom denne bloggen av og til. Jeg hadde satt pris på det, det hadde jeg virkelig. Og ikke minst kommentarer, det er gull.
Før jeg begynner å skrive på bloggen, tenker jeg det vil være veldig greit med en spørsmålsrunde. Det er to år siden jeg var aktiv her på bloggen, og da tror jeg det vil dukke opp en del spørsmål. Så det er bare å spørre om alt dere lurer på i kommentarfeltet.
Jeg svarer på spørsmålene på tirsdag og vil legge ut neste innlegg da!
Jeg har lenge savnet å skrive. Dele hverdagen, tanker og alt annet som faller meg inn. Det er godt å dele noe iblant, få litt tilbakemelding, få ut frustrasjon. Ikke få ut frustrasjon på en blogg, men ved hjelp av ord. Å skrive er en form for terapi, det er litt sånn jeg ser på det. I alle fall, jeg har savnet å dele ting med dere, og jeg savner å se nye innlegg på denne bloggen. Så jeg tenkte at jeg like så godt bare kunne dele noen ord nå.
Det siste 1,5 året har vært helt fantastisk, det har for det meste kun vært et godt år. 2017 er et år jeg alltid kommer til å huske. Først og fremst har lillesøster vokst utrolig mye, hun fyller fire år i oktober. Tiden flyr, jenta begynner å bli stor!
I Januar 2017 fikk jeg meg jobb som servicemedarbeider på Fresh Fitness, et kjempefint treningssenter med utrolig godt arbeidsmiljø. Jobbet der som SM i tre måneder og ble veldig godt kjent med senteret. Her trivdes jeg så godt at jeg spurte om å få starte opp som Personlig Trener etter endt utdanning, og det løste seg. Jeg sa opp på McDonalds tidlig i 2017, etter en kjempefin tid der, men det var nødvendig ettersom jeg skulle begynne som personlig trener. Jeg er så utrolig glad for den tiden jeg jobbet på McDonalds. Så mye jeg har lært der, så mange fine mennesker jeg har blitt kjent med, og ikke minst arbeidserfaringen jeg har fått derfra! Jeg ble ferdig med personlig trener utdanningen i februar 2017, og jobbet som Personlig trener på Fresh helt siden den våren, frem til desember. Jeg fant ut at det ikke var helt for meg, jeg ønsker mer erfaring, jeg vil ha en kostholdsbakgrunn og mer kompetanse før jeg begir meg ut i sånn jobb igjen.
Over nyttår 2016/2017 traff jeg verdens fineste person som nå har vært kjæresten min i over et år. Vi har det så fint sammen at man skulle ikke tro det var mulig. Jeg har vært så forelsket i denne gutten, og vi har opplevd så mye sammen. 1. januar ble vi samboere, og tro det eller ei, jeg blir bare mer glad i han for hver dag som går. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har truffet den rette.
Jeg har hatt det så utrolig fint det siste året. For to år siden trodde jeg aldri at ting kom til å gå så bra som nå, men her sitter jeg, omringet av fantastisk fine mennesker, min fine bestevenn Kristin, min kjæreste og masse god energi.
Jeg jobber nå som Barista på Espresso House, har en fulltidsstilling der, og jeg trives som bare det. Hvem skulle tro at jeg skulle stå bak en kasse å selge kaffe? Men det er så mye mer enn det. Jeg er så heldig å møte nye mennesker hver dag, av og til de samme, jeg er så heldig å få være en liten hverdagshelt innimellom, og det er så givende. Hva jeg vil i fremtiden vet jeg ikke enda. Men, jeg er 20 år. Jeg har mer enn nok tid til å finne det ut.
Jeg må vel bite sammen tennene og si at mange av dere hadde rett. Mange av dere sa at jeg ikke kom til å jobbe som personlig trener lenge, og det stemte. Men, jeg vet jeg vil gjøre det igjen, bare på en annen måte. Den jobben gav meg så mye, å kunne hjelpe mennesker med å føle seg mer vel, hjelpe andre med ha det bra, og ikke minst få de til å tro på seg selv, det’ var givende! Det er så mye mer enn bare trening. Jeg angrer ikke et sekund på alle valgene jeg har tatt, men selvfølgelig når jeg tenker tilbake, så kunne jeg også gjort noe annerledes. Men det er ikke vits i å se tilbake.
Kort oppsummert har jeg; blitt kjent med min fine bestevenn Kristin, blitt stupforelsket, fått samboer, fått billappen, blitt barista, gjennomført pt-utdanningen, reist, trent mye og funnet ut mer om meg selv.
To år har gått siden jeg skrev det åpne innlegget om meg selv, om hvem jeg er. For to år siden satt jeg i senga på rommet mitt i sande, nå sitter jeg her igjen. Det har skjedd mye, og jeg ikke den samme personen jeg pleide å være. Jeg er fortsatt samme meg, eventyrlysten, spontan, utadvendt, glad i mennesker, og generelt veldig opptatt. Men det er ikke skolen jeg bruker tid på lenger, eller å være frivillig for røde kors, jeg tar meg ikke lenger tid like ofte til å sitte hjemme med familien å se på film slik jeg pleide for to år siden. Jeg har vokst, blitt eldre, fått mer erfaring, tatt valg, og gått igjennom utrolig mye.
For to år siden på denne tiden tok jeg det store steget og flyttet for meg selv. Jeg begynte på en skole i Sandefjord (Skagerak International High School) og det valget har vært noe av det beste jeg har gjort. Jeg vokste så mye når jeg gikk på den internasjonale skolen.
For to år siden hadde jeg en pappa og en mamma jeg elsket over alt på jord. I dag er det 1 år og 7 måneder jeg mistet pappaen min.
Jeg er fortsatt Anne Lene Nilsen, men jeg er 18 år, om ikke lenge 19. Jeg er fortsatt samme meg, men noen erfaringer rikere, litt eldre, og med mye i ryggsekken. Jeg har også blitt storesøster for verdens herligste jente. Jeg har sluttet videregående, fordi jeg fant lykke i trening. Jeg studerer nå for å bli personlig trener, og jobber fulltid på McDonald’s. I dag bor jeg omtrent på gymmet, trening har blitt min lidenskap, og jeg har funnet noe jeg virkelig brenner for.
For to år siden hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å være der jeg er i dag. Men jeg har tatt riktige valg på veien som har ført meg hit. Jeg har som 18 åring har konkurrert i bikini fitness, jeg, Anne Lene, som for to år siden tok mine første steg inn på et treningssenter.
Noen ganger lurer jeg på hvem jeg er, hva jeg står for, det var så klart for to år siden. Jeg var så opptatt med mine ting, jeg var så opptatt av at folk skulle se hvem jeg virkelig var. At jeg gjorde noe viktig i verden. Jeg lurer på hvor den personen har blitt av, for jeg syntes jo selv det er så viktig å bidra. Men i dag er jeg jenta med proteinshaken, hun som bare trener, “fitness” jenta. I dag er jeg opptatt av menneskekroppen, og det å kunne hjelpe andre når det kommer til helse. Men hvor er blitt av Anne Lene som 16 åring?
Som 18 år har jeg andre prioriteringer, jeg tørr å tenke mer på meg selv enn det jeg gjorde. Jeg tør å ta valg for meg selv, stå for valgene jeg har tatt. Men i blant blir det kanskje litt for mye, men hva skal man gjøre? Det er valgene jeg har tatt som har ført meg hit i dag, kanskje jeg burde velge annerledes neste gang, eller kanskje ikke. En ting jeg vet, er at jeg er noen steg nærmere den store drømmen, enn det jeg var, og da har jeg gjort noe riktig på veien. Det er det viktigste for meg.
Jeg er fortsatt Anne Lene Nilsen, men 15 kilo tyngre, jeg eier i dag en iPhone 6s, lagringsplassen på telefonen er igjen fullt, jeg har på disse to årene også vært ute å reist. Flyttet har jeg også, så i dag har jeg totalt flyttet 17 ganger i mitt liv. Jeg er nå opptatt av å komme dit jeg ønsker, det er ikke lenger det å få andre til å tro at jeg er en god person. Jeg ønsker ikke bevise noe lenger, jeg er meg. Det er vel rom for forbedring, men det er det alltid.
114 dager siden siste blogginnlegg. 114 dager med erfaring rikere og 114 dager eldre. Det har skjedd så mye de siste månedene og jeg har vært igjennom så utrolig mye nytt. Jeg har blitt kjent med nye mennesker, fått venner for livet og jeg har hatt en veldig bra periode. Jeg har aldri hatt det dårlig, men disse månedene vært veldig gode, jeg har lært veldig mye om meg selv.
Et nytt kapittel starter. Jeg velger å starte det med et innlegg her, og jeg ønsker å gi dere en oppdatering. Fremover er jeg til å se på bloggen, jeg kommer til å skrive, dele og inspirere. Jeg kommer til å dele hverdagen min, tanker og drømmer. Jeg vil ta med dere inn i livet mitt, vise dere at alt er mulig, at alt kan gå. Jeg vil ta dere med på reisen.
En gang var det noen som sa til meg at jeg aldri kom til å komme noe sted i livet, men jeg skal vise dere alle sammen. Jeg vil at dere skal vite, at du bare må tro på deg selv, da er du ustoppelig, gjør din egen greie og aldri gi opp.
Så får dere ha en god natt, og drømme søtt. Husk at hver dag er en ny start, så i morgen når vi står opp skal vi se positivt på dagen, smile, gjøre noen glad. Være takknemmelige. Det er ikke alle som får en ny sjanse. Derfor er det så viktig at vi gjør ting som er riktig for oss, at vi hele tiden går ett skritt mot den store drømmen.
– bare en liten tankevekker, til noen som trenger det, det er så lett å stå fast, men vi alle har vært der’ en gang.
