Oi, så mye oppmerksomhet innlegget mitt fikk. Jeg var egentlig klar over at folk kom til å reagere, sånn er det bare. Jeg har latt være å fortelle om planen min, hva jeg skal fremover, hva drømmen min er. Jeg vil ikke fortelle for mye heller. Det viktigste er at jeg har gjort noe for meg selv, jeg har gjort det jeg trengte å gjøre og jeg er stolt av det. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal provosere så mye, det er jo mitt liv, jeg gjør hva jeg vil med det. Jeg trengte å ta dette steget for å komme nærmere drømmen min. Jeg vil at dere skal vite at jeg har en plan, og det steget jeg har tatt gjør at jeg kommer nærmere denne “planen”. Jeg har ikke droppet ut av skolen fordi fagene er kjedelig, men fordi jeg ikke trenger videregående for å bli det jeg vil.
Jeg vil si tusen takk til alle fine kommentarer jeg har fått, og jeg vil si tusen takk til alle dere andre som reagerer negativt på det jeg skriver. Dere gjør meg bare mer klar på at jeg gjør det riktige. Dere som tror dere kjenner meg, tror dere vet alt, dere har ingen anelse. Dere har ikke rett til å uttale dere slik om meg, for dere vet ikke noe om mine planer, hva jeg skal fremover. Å kalle meg for en “bortskjemt drittunge” syntes jeg også er helt latterlig, men jeg forventet det egentlig, dessverre. Heldigvis bryr jeg meg ikke, det viktigste er at jeg gjør det jeg vil og har et liv jeg er stolt over.
Jeg har nå laget en video, den er ganske lang, men her forklarer jeg litt mer om hva som er i tankene mine og litt om hva jeg skal fremover. Dere må være klar over at jeg ikke prøver å bevise noe, for det orker jeg ikke, jeg bare forteller om hva som foregår i mitt hode. Denne videoen er et lite steg utenfor komfort sonen min, jeg burde egentlig redigert den litt, den er ikke perfekt, men jeg tenker søren heller. Den er så ekte som den kan være.
Done, ferdig! Nå er det offisielt. Endelig har jeg gjort det. Endelig har jeg tatt meg mot til å ta et valg som er riktig for meg. I skrivende stund har jeg nå sagt ifra til skolen jeg går på at jeg ikke kommer tilbake til en ny skoledag i morgen. Jeg kommer ikke tilbake neste uke, ikke neste måned, aldri. Jeg er helt ferdig. En god stund nå har jeg følt at videregående ikke har vært noe for meg og motivasjonen min til å fortsette har forsvunnet helt. Det siste året har jeg brukt på å tenke, på å finne ut hvem jeg er og hva jeg vil. Nå er tiden her. Jeg vet hva jeg vil med livet mitt, hva jeg vil bruke tiden min her på, og i mitt liv er videregående ingenting. Så jeg tenkte det var på tide å slutte, slutte å tvinge meg selv til å gjøre noe jeg ikke vil. Å ta bort noe jeg ikke vil bruke tiden min på.
Jeg er en eventyrlysten person, jeg liker å ta sjanser og ta utradisjonelle valg. Jeg liker å skille meg ut i mengden, gjøre syke ting og følge drømmene mine. Jeg er en person som liker å bli kjent med mennesker, å oppleve, jeg liker å pushe meg selv og gå utenfor komfortsonen min. Jeg liker å hjelpe mennesker, engasjere meg i saker, inspirere og å motivere. Jeg syntes en god helse er viktigere enn noe annet. Jeg tror på en bedre verden, og jeg tror at en person er i stand til å endre den. Jeg tror mer på lidenskap enn faglig kompetanse, og handling fremfor tenkning. Så jeg spør meg selv, hvafaen har jeg egentlig gjort på videregående?
Jeg sier ikke at skolen er feil, men at den er feil for meg. Skolen setter en stopper for drømmene mine, skolen gir meg begrenset med tid, den gir meg vond rygg og altfor mange påkjennelser. Jeg lærer ingenting jeg har bruk for, ingenting å ta med meg videre i livet mitt, så hvorfor bruke tiden på noe som ikke er verdt det? Jeg klarer ikke sitte disse neste årene på skolebenken og tenke på alt jeg kan ha gått glipp av. Alle mulighetene jeg har hatt til å gjøre akkurat det jeg vil. Jeg vil ikke en dag se tilbake på fortiden å angre på at jeg ikke tok en sjanse, at jeg ikke gjorde et forsøk, at jeg ikke tok steget mot den store drømmen. For tro meg, det finnes alltid folk som gjør det, og de lykkes. Akkurat som meg, nå.
Samfunnet har i dag laget ferdig en vei som det forventer alle sammen å gå. Men saken er det at ikke alle kan følge en mal. Vi er alle ulike, vi har alle ulike behov og ulike drømmer. Vi kommer fra forskjellige familier og forskjellige bakgrunner. Hvorfor skal denne ene veien være riktig for alle sammen? Jeg klarer ikke se det. Og jeg tror det er det som er så fint med meg, jeg tør å ta valget og jeg vet at jeg ikke kommer til å angre. Er det noe jeg ikke trives med så endrer jeg på det. For ved et hvert valg vi tar, er det alltid en grunn til at man tok det valget. Og så lenge det valget er for en selv, så kjør på!
Jeg klarer å se en side av verden, av samfunnet som ikke så mange andre klarer å se. Det har alltid vært slik, jeg har alltid levd litt på kanten, jeg har aldri fulgt strømmen. Jeg vet at valget jeg tar er riktig, det er riktig for meg. Og når de andre forteller meg at jeg kommer til å ødelegge fremtiden min når jeg slutter på skolen, at jeg kommer til å angre i fremtiden min og en dag ha en dårlig økonomi. Da tenker jeg bare at det er så fint at jeg har klart å se denne siden av verden, at jeg klarer å gjøre dette for meg uten å bry meg en smule om hva andre tenker. Økonomi og alt det der er ikke så viktig for meg, så lenge jeg lykkelig. Jeg ser frem til den dagen hvor jeg en dag er en du ser opp til, den dagen hvor du tenker “faen, at jeg ikke turte”. For jeg vet at alle bærer på en drøm, og jeg vet at alle drømmer kan realiseres. Det er bare et spørsmål om hvem som har mot nok til å tørre. Det har seg bare slik at jeg er av dem.
Jeg tror de fleste av oss har glemt at vi bare lever en gang. Jeg tror ikke noen av de som er elever på vgs i dag, eller voksne som jobber tenker på at de bruker tiden sin på helt unødvendige ting. For hva har bøker blitt for studenter i dag? Hvor mange elever leser bøker etter skolen? Hvor mange syntes skriving er gøy? Hvor mange liker i dag å snakke foran en hel forsamling? For meg har ikke skolen vært annet enn unødvendig press og påkjennelser. Skolen har prøvd å overbevise meg om at bøker er kjedelig, at selvstendig arbeid er viktigere enn samarbeid og at man ihvertfall ikke skal skille seg ut. Saken er faktisk det at i verden i dag må man kunne klare å samarbeide med mennesker for å komme seg videre, og de som står ut fra mengden er de som blir lagt merke til. Det er de som lykkes.
Jeg er en av de som ikke takler en dag til på den samme bussen på vei til skolen, for så å kunne vite til enhver tid hva som skal skje de neste dagene, de neste ukene, eller forsåvidt de neste månedene. Jeg tror vi alle har godt av å kjenne på livet, uforutsigbarhet, det å være usikker og å hele tiden møte noe nytt. Men det aller viktigste er å ha tro på seg selv, gjøre det som er riktig for akkurat deg, vi lever bare en gang. Det er så viktig å tenke på. Det er ikke bare et sitat, noe folk bare sier, det er den harde sannhet.
Så, jeg har brytet banen. Jeg har gått ut av strømmen. Jeg har tatt et valg, ikke latt noen ta det for meg. Jeg er stolt av meg selv. Endelig har jeg tid til å leve, og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.
Jeg er ett steg nærmere drømmen min, takket være ingen andre enn meg selv!
Jeg trenger ikke å forklare meg eller bevise meg til noen. Jeg bare ønsker at du skal forstå, å akseptere at det er ingen andre enn meg selv som skal bygge opp mitt eget liv.
Da er det onsdag allerede og enda en dag er snart over. Jeg skulle egentlig ta vaksine i dag på skolen, men klarte å glemme pengene jeg måtte betale hjemme. Så det har blitt utsatt, men jaja, jeg er født surrehue. Etter to ganske så spennende markedsføringstimer og litt lesing i Petter Stordalen boka mi tok jeg bussen hjemover, og nå har jeg kommet hjem. Står i skrivende stund på kjøkkenet og lager mat for dagen. Jeg var så flink til å lage mat flere dager i forveien før jul, men nå så lager jeg aldri mat mer enn en dag i forveien. Jeg bør absolutt bli flinkere til å lage ferdig mat for noen dager for det er så stress når dagen kommer og man egentlig ikke orker å bruke tid på kjøkkenet.
Snart går brannalarmen også tenker jeg, hver eneste gang jeg steker kylling klarer jeg på en eller annen måte å fylle hele kjøkkenet med røyk. Tror jeg må ta et matkurs også, for når mamma steker kylling blir det aldri så røykfullt. Nå kom hun for å hjelpe meg, så jeg tar meg et glass med Pepsi Max, det er fint å vite at mamma støtter meg i dette. Turen går snart ned til gymmet, det blir deilig!
Nok en dag på diett er snart over, og jeg føler det går bedre og bedre. Dere får ha en strålende kveld, og gjerne still meg noen spørsmål til spørsmålsrunden i forrige innlegg.
Nå sitter jeg med en kopp te, hører på “Reaper” av Sia og planlegger de kommende dagene. Jeg tror virkelig jeg bør kjøpe meg en adressebok/planlegger, det blir absolutt innkjøpet mitt i morgen når jeg skal på jobbintervju i Oslo!
Men, tilbake til overskriften. Jeg tenkte det kanskje var på tide å sette igang en liten spørsmålsrunde. Det er veldig lenge siden jeg hadde en sist, tror det må ha vært et par år siden ihvertfall. Tenker det kanskje er greit for både dere og meg at jeg svarer på litt spørsmål. Da får dere vite litt mer om hvem jeg er og slikt! Så kjør på med spørsmål folkens også svarer jeg når jeg føler jeg har fått nok spørsmål! Om det blir på video eller ikke er jeg ikke helt sikker på, men tenker det kanskje er på tide å gå utenfor komfortsonen min. Så, stor sjanse for at det blir video.
God dag alle sammen! Det har vært mye å gjøre de siste dagene, jeg har ihvertfall følt det slik. Har dratt med meg pcen på starbucks to dager på rad, elsker å sitte der å arbeide eller bare lese. Jeg har sendt ut mange jobbsøknader og fikk beskjed i stad om at jeg skal på et intervju i morgen allerede. Dagene har for det meste gått bort til mye trening og gåturer. Det er veldig mye som skjer fremover, mye som er nytt og annerledes både når det kommer til treningen og skolen. Jeg gleder meg til alt 2016 har å by på! Bare disse 18 dagene har jeg tatt tak i det jeg vil endre på og jeg har allerede rukket å endret det. Det er fantastisk følelse skal jeg love dere!
I dag, når jeg gikk cardio før frokosten i stad, ble jeg helt overrasket over hvor fint det er ute nå. Himmelen, lyset og all den snøen er bare til å forelske seg i. Synd det skal være så kaldt, men med tre tykke lag gikk det greit. Jeg utfordrer dere til å ta dere en tur ut, sette pris på at vi bor i et så vakkert land som Norge. For vinteren her er helt magisk!
Nå har gjestene dratt og det er snart på tide med en gåtur! Har feiret bursdagen min med familien i dag og det var utrolig koselig! Jeg har fått så mye fint, blant annet en ny iPhone! Den er rosa, og det er lykke! Jeg er veldig sliten i dag, så det blir ikke noe langt innlegg fra meg, jeg skal bruke resten av kvelden til å slappe av, men først skal jeg ut å gå en tur!
Hva har dere gjort i dag? Dere får ha en fin fredagskveld !
Så utrolig deilig det var å få satt seg ned nå! Lenge varer det ihvertfall ikke, for snart skal jeg ut på en times gåtur, må virkelig ut av det huset her nå. Det lukter sjokoladekake i hvert rom og nå kom kjæresten til mamma nettopp hjem med en pizza. Livet på diett er ikke alltid så enkelt, men jeg kommer meg gjennom.
I stad var jeg på trening, startet med markløft og etter litt ulike øvelser avsluttet jeg med litt trening av magen. Jeg føler ikke at magen får kjørt seg like mye i det nye programmet, så deilig var det! Brukte god tid på gymmet i dag og det var utrolig deilig! Jeg tøyde ut etter trening og merker at jeg har blitt veldig stiv etter jeg startet med styrketrening. Jeg tror det bør bli en vane å tøye ut, jeg må bli mye flinkere til det.
Jeg begynner å merke forskjell på kroppen, vekten forandrer seg og jeg merker at øvelser som chins har blitt mye lettere å gjennomføre. Jeg har fortsatt en lang vei å gå, men om et par uker tenker jeg det vil begynne å gå seg til. Etter jeg startet med morgencardio føles det ut som om ting går mye raskere, bare de 60 minuttene om morgenen merkes. Det er rart det der.
Har dere satt av tid til trening i dag? Jeg vet det er mange der ute som har satt seg nyttårsforsett, gjennomfør!
Hva er bedre enn en bok til å få tiden til å gå? Denne boken kjøpte jeg i går og har allerede lest en stor del. Jeg blir så utrolig inspirert av Petter Stordalen og for meg er han et stort forbilde. Jeg anbefaler alle som har mulighet til å lese den, jeg har aldri noensinne lest en så bra bok! Så nå sitter jeg her med boken på fanget, et glass med saft og ville bare skrive litt.
Dagen i dag er litt vanskeligere enn andre dager, men jeg biter tennene sammen og kommer meg igjennom. Pappa hadde blitt 42 år i dag, og det er ingenting jeg mer ønsker akkurat nå enn å gi han en stor bursdags klem og dele et kakestykke med han. Dagen i dag er istedenfor helt tom, men jeg får til det jeg vil. I dag er dagen til å minnes pappa, tenke på de fine minnene og leve videre med de. Gratulerer med dagen pappa.
Endelig er jeg gammel nok til å reise hvor jeg vil i verden, velge hvor jeg befinner meg fra en tid til en annen, ta lappen og ikke minst drikke alkohol lovlig. Det er deilig å tenke på at jeg kan ta solarium lovlig, flytte til utlandet, og ikke minst tippe lotto. Samtidig går jeg rundt som et nervevrak om å bli satt inn i fengsel, og har en konstant frykt for å bli kastet ut hjemmefra og jeg må booke legetime selv. Det er ikke greit.
Jeg hadde en fin feiring på lørdag sammen med noen av venninnene mine ihvertfall! Det er litt rart å feire 18 år nå, spesielt når jeg ikke kan ta helt av enda, for nå om dagene lever jeg på kylling, ris og brokkoli. Dagene på diett blir egentlig bare vanskeligere og vanskeligere, men det er ikke lange tiden igjen før jeg står på scenen for første gang! Det er mye som skjer nå, og jeg gleder meg til å dele det med dere!
