Svar på spørsmål

Hvorfor begynte du og blogge?

Jeg begynte å blogge fordi ei venninne av meg snakket om hvor utrolig gøy det var. Jeg gikk i femte eller sjette klasse da jeg begynte å blogge på min første blogg. Det ble bare til at jeg fortsatte og nå har jeg blogget i ca fem år. Jeg elsker å dele meningene mine, ha et sted hvor jeg kan uttrykke meg også liker jeg å ha noe jeg kan se tilbake på. En fordel med blog er jo at man kan bla tilbake i arkivet og gjenoppleve de gode minnene, jeg liker å ha ting skrevet ned.

Hvilken blogg leser du mest?

Jeg leser mest http://sophieelise.blogg.no, Sophie Elise er virkelig et stort forbilde for meg.

Hvor får du inspirasjon fra?

Jeg får inspirasjon fra alt mulig rart. Blant annet fra bilder, hvordan folk kler seg, familie, skoletimer, og alt det jeg gjør som å f.eks. å jobbe frivillig.

Hva heter yndlings parfymen din?

Victoria’s Secret i duftene Pure Seduction og Vanilla Lace.

Er det noen du savner?

Det er mange jeg savner. Jeg savner alle fra språkreisen, cheerlaget, jeg savner alle vennene mine fra ungdomsskolen, familie, barndomsvenner og slikt.

Men for tiden er vel den personen jeg tenker på mest farfar som gikk bort for ti år siden andre juledag. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen, det er helt utrolig at det har gått ti år. Vi hadde planer om en tur til Thailand i julen for å minnes farfar, men det har vi ikke mulighet til. Vi prøver uansett å få til en tur når vinterferien kommer, det er ni år siden jeg var der sist så det skal bli spennende å se hvor forandret det er.

Er du mye på fest?

Nei, absolutt ikke. Jeg har vel vært på fem fester i mitt liv og skjønner virkelig ikke hvordan folk orker å dra på fest hver helg. Jeg er heller den personen som blir hjemme en fredagskveld med en sjokoladeplate og film på tven. Jeg er ganske rolig av meg når det kommer til dette.

Går du på en sport nå?

Nei, dessverre. Jeg savner cheerleading utrolig mye og føler meg helt tom uten. Dette er sporten som forandret hele meg, det er cheerleading som har vært livet mitt de siste to årene. Jeg flyttet til Sandefjord i høst og måtte da slutte på cheerleading. Men, jeg kommer nok tilbake igjen en gang skal du se! Nå trener jeg på Stamina og tenker på å begynne med noe innenfor fitness. Skal på et møte med Team Toppform til søndag.

Hva likte du best med California?

Følelsen. Følelsen av å være der, å omgåes sammen med de andre herlige menneskene, solen, hvordan amerikanerne er og hvor vakkert det er der. Det er ikke noe jeg likte best, for jeg elsket alt.

Skal du ikke på EF Academy likevel?

Nei, som jeg skrev tidligere så ble dette for dyrt for meg. Jeg fikk skoleplass og gledet meg utrolig mye. Så gikk det virkelig opp for meg at jeg ikke har mulighet til å betale 320.000 norske kroner for et skoleår. Å takke nei til plassen jeg allerede hadde fått er det værste jeg noen gang har gjort i mitt liv. Jeg ser på muligheter nå og jeg trives veldig på Skagerak, men jeg søker UWC.

Går du ikke på norsk skole?

Nei,  det gjør jeg faktisk ikke. Jeg går på en engelsk privatskole i Sandefjord. Her går jeg linjen som heter International Baccalaureate (IB som vi kaller det). IB går over to år, men jeg går forberedelsesåret som heter pre DP. Når man består IB linjen har man muligheter til å komme inn på universiteter rundt om i hele verden. IB er en linje som lønner seg å ta hvis man skal studere videre i utlandet siden den da er mer verdt.

Fremtidsplaner?

Slik som det ser ut nå blir det enten IB på Skagerak eller UWC. På UWC har jeg utrolig lyst til å komme inn på skolen de har i Swaziland. Etter dette vil jeg inn på universitet i USA, og forhåpentligvis studere law. Før jeg går ut i jobb vil jeg ta et år hvor jeg reiser verden rundt. Hvor jeg vil bosette meg er jeg enda usikker på, men det er enda en stund til.

Må også bare si at jeg ikke svarte på noen av spørsmålene fordi jeg syntes de blir litt for personlige.

Om dere lurer på noe mer er det bare å stille meg spørsmål så svarer jeg en annen gang!

Hvor går grensen?

Det er nok ikke bare jeg som reagerte sterkt på filmen som gikk på NRK i går kveld. En film som viser hvordan pelsindustrien holder på, bak skjulte kameraer og lukkede dører. Det værste er at den allerede viser det vi vet. Den viser sannheten bak industrien, de store “hemmelighetene”. Den viser oss hva vi mennesker er i stand til å gjøre, og alt bare for pels. Industrien tenker ikke på dyrevelferd, hvordan dyrene lever livene sine i små bur, de bryr seg ikke om at dyrene skal dø med verdighet. Selv om folk vet hva som skjer bak disse dørene er det ingen som gjør et forsøk på å stoppe dette. Det finnes et helvette der ute, og det er vi som star bak det.

Jeg vet ikke hvor mange statuser jeg har skrevet på facebook om dyrevelferd og pels, eller hvor mange ganger jeg har reagert og delt meningene mine, men det begynner å bli en del ganger nå. Jeg har en mening om pelsindustrien, og den meningen skal stå. Når jeg ser at andre folk bryr seg varmer det hjertet mitt, det å se at andre mennesker faktisk også har et hjerte er utrolig godt. Jeg tenker “heldigvis er det noen igjen”. Det finnes ingenting godt med pelsindustrien, det gjør ikke det. Sånn er det bare, og at Norge enda støtter dette er bare helt grusomt. Å se at det jeg mener skaper diskusjoner og oppstyr er bare så utrolig bra, jeg vil yppe, jeg vil provosere, det er den eneste måten å skape oppmerksomhet på. Likevel er det tragisk at jeg må gjøre dette for det skulle vært en selvfølge å si nei til pelsindustrien.

Facebook er et stort verktøy når det kommer til dette med å provosere, at folk sier til meg at slikt som dette ikke hører til på sosiale medier som facebook tenker jeg, “hvor hører det egentlig til da?” Det må ut et sted. Jeg har ikke mulighet å endre Norge sitt syn på pelsindustrien alene. Men å dele meningene mine, å provesere, det kan jeg. Folk sier at å prate nedlatende til de som går med pels er helt feil, men det er de som er kilden til dette problemet. Det er jo de som kjøper pelsen.

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor pelsfarmene ikke blir lagt ned. Finnes det ikke nok grunner og bevis på at dette absolutt ikke burde eksistere? Har vi ikke bedre ting å bruke energien på enn mot dyr som ikke engang kan forsvare seg?

Til dere som jobber i pelsindustrien: dere er svake mennesker.

Se filmen “Pels”: HER. Se den!

Hva ville dere følt om dere hadde blitt satt i bur, fått mat en gang om dagen uten tilsyn og stell. Om dere aldri hadde fått satt beina deres på bakken?

Det værste jeg vet er folk som prøver å snakke FOR pelsdyrnæringen. Det de gjør er bare å forsvare seg selv, slik at de skal få en god følelse inni seg og kunne gå i jakken sin med god samvittighet. Jakken som kostet syv tusen kroner. Syv tusen kroner for en pelsjakke. Hva er så viktig med denne pelsen? Kaninpels, revepels, minkpels og hundepels. Man eier ikke gode verdier når man bærer pels, man har ingen personlighet, ingen sjel, man har ikke engang et hjerte. Du bare vil ha det andre har, du vil bare se bra ut, du bryr deg ikke om dyrene, du bryr deg kun om deg selv.

Så et spørsmål til dere, hvor går egentlig grensen? Hvor mange fler dyr skal ofres før man innser at pels er feil?

Snu ryggen til pels, jeg er innmari stolt over cubus jakken min. Andre år med cubus jakken, og vet dere hva? Jeg fryser ikke.

 

Nyt hver eneste dag

God kveld alle sammen. Nå sitter jeg i stua og venter på at Jul på Månetoppen skal starte. Jeg elsker å se på juleserier, det er absolutt noe man aldri blir for gammel til! Jeg burde vel egentlig sitte å øve til norskeksamen jeg skal ha i morgen, men jeg kjenner meg selv. Jeg tar det som det kommer og gidder ikke bry meg mer enn nødvendig. I dag har jeg bare ligget i senga og ikke gjort noe.

Det er jul folkens! Det er denne tiden vi gleder oss til, det er disse dagene vi teller frem til juleaften, det er nå vi skal sette pris på alt vi eier og har. Virkelig, alle sammen må nyte desember. Jeg elsker jul, men i det siste har tankene mine bare gått i skolearbeid og trening. Jeg har seriøst null julestemning, dette må det bli slutt på. Nå skal jeg nyte hver eneste dag. Det er ikke vits i å bekymre seg lenger.

 

Kos dere!

Spørsmålsrunde

God kveld alle sammen! Jeg tenkte å kjøre i gang en liten spørsmålsrunde nå, så det er bare å spørre om alt dere lurer på. Kommer nok til å svare på spørsmålene på søndag. Jeg kommer til å svare i et innlegg og ikke på video. Så, hva lurer du på?

Bare å stille spørsmål!

syv eksamener neste uke

I dag har jeg gått rundt å vært småglad hele tiden. Jeg har fått tilbake geography prøven min og fikk 88%, noe som jeg er utrolig glad for! Etter skolen satt jeg igjen og jobbet litt med lekser før jeg dro for å trene. Jeg var litt sliten i dag så det ble bare en rask trening før jeg dro hjem. Nå har jeg sett på tv helt siden jeg kom hjem klokken seks, eneste jeg har gjort er å lage middag og tatt meg en dusj. Jeg får vel begynne på fransk lekser snart.

Neste uke starter helvetesuka. Jeg har eksamener i alle fag neste uke og det virker nesten umulig å komme seg igjennom det. Vi har to dager hvor vi skal gjennomføre to eksamener og eksamenene våres er på en og en halv time (vi skriver forresten for hånd også). Tenk på norske skoler, de har faktisk seks timer på hver og de har ikke engang eksamen i alle fag. Når den fredagen kommer skal jeg nyte friheten, da skal jeg ta meg juleferie med god samvittighet. Neste fredag er syv eksamener overstått og forhåpentligvis er jeg fornøyd.

Har dere mye å gjøre for tiden?

Min eneste fremtid?

Det er helt utrolig hvordan mulighetene bare kan fly ut av vinduet. Det er helt utrolig hvordan alt du har drømt om bare kan forsvinne med en gang. En feil, så er det gjort. Eller så er det noe annet som ødelegger.

Det er rart det der med muligheter, tenk på hvor mange muligheter vi egentlig har. Fra alt til noe som ikke en gang eksisterer. Mulighetene er her, det handler bare om å gripe de på riktig måte. Ta tak i de, utnytte og bruke.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt mulighet til å gjøre noe, men så skjer det ingenting med det. Det er mange ganger det. Jeg prøver jo så klart, men det er alltid noe annet som er viktigere eller noe annet som tar oppmerksomheten bort. Jeg har hatt tusen muligheter jeg.

Jeg kunne stått på Cheer matten i dag og gjort en back. Jeg kunne bodd i Spania. Jeg kunne forberedt meg på en skolestart i USA. Jeg kunne reist verden rundt jeg. Jeg kunne hatt toppkarakterer på skolen, eller ræva karakterer for den saks skyld. Jeg kunne bodd hjemme jeg, hatt mer penger til overs.

Men nå har jeg takket nei til en skoleplass i USA. Jeg har flyttet til sandefjord, og en konsekvens av dette var at jeg måtte slutte på cheerleading. Om jeg hadde jobbet hardt kunne jeg oppnådd toppkarakterer på skolen. Spania ble glemt.  Men å reise verden rundt, det kan jeg enda.

Likevel er det noe påvirker oss til å ta valgene vi tar. Men det er noe som har fått meg hit jeg er i dag. Det er rart dette, kanskje jeg egentlig bare venter på at noe godt skal skje, her? Kanskje jeg har det like greit likevel, kanskje jeg ikke trenger alle mulighetene? Eller kanskje jeg er avhengig av mulighetene? Kanskje jeg ikke overlever uten? Det kan jo være at disse mulighetene er min siste utvei. Det kan også være den eneste vei, min eneste fremtid.

Tenker du også slik?

 

juleønsker

God kveld alle sammen! Jeg tenkte jeg kunne lage et innlegg om hva jeg ønsker meg til jul. Jeg elsker å lese slike innlegg selv, og tenkte derfor at jeg også kunne lage et. Det er så utrolig mye fint ute nå, og jeg har såklart bare valgt å ta med noe. Tenk at det er andre desember og tjueto dager til julaften.

Velourbukse her,  grå treningstights her, better bodies tights her, jeans her,
hettejakke her, treningsdagbok her, pudderkost her, selvbruning her, kropsspray her, caps her, klokke her
Shaker her, Nike sko her, vest her, kjole her, toalettveske her

 Hva ønsker du deg til jul? Noe dere likte?

Jeg forlot hjertet mitt i California

Er det noe jeg virkelig vil tilbake til så er det dagene før jeg dro til California. Jeg var så full av forventninger og håp. Jeg skulle oppleve California på fire uker, jeg skulle ta fly helt uten foreldrene mine, jeg skulle være borte fra Norge i en hel måned. Språkreisen var helt fantastisk, jeg kan virkelig ikke beskrive det engang. Språkreisen er det beste jeg har investert i noen gang. Jeg har fått venner for livet, minner for livet og sitter igjen med følelsen at jeg skal tilbake. Jeg skal til California igjen.

Når jeg blar igjennom bildene i galleriet får jeg så lyst til å dra tilbake igjen. Tilbake til sol, venner, stranden, Hollywood, Target og menneskene. Long Beach er det fineste stedet i verden, absolutt. Amerikanerne er så herlige at det går ikke ann, Amerika er ubeskrivelig. Alle er så koselige og alt er så fint. Jeg har opplevd verdens fineste land og vet at jeg skal tilbake.

Det er rart det der, jeg følte meg hjemme de fire ukene. Nå føler jeg meg som en fremmed i mitt eget land, lille Norge. Jeg har så lyst til å ta med familien min dit, vise dem California. Få de til å forstå hva jeg mener, at det er så fantastisk. Jeg forlot hjertet mitt i California, og der blir det for alltid.

Noen andre som syntes California er fantastisk?

vært på latsiden

Heii og god morgen! Jeg har ikke vært på bloggen på en stund grunnen til det er at jeg har hatt utrolig mye å gjøre de siste ukene. Jeg har hatt fremføringer, prøver, innleveringer og det har rett og slett blitt litt for mye oppå det hele. Jeg har tatt telefoner hit og dit, gjort alt jeg kan for å prøve å skaffe meg stipender og legater til USA. Der har jeg ikke lyktes, så jeg måtte desverre takke nei til plassen min i går. Det er noe av det mest vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv. Men jeg får gjøre det beste ut av det, og har derfor kommet frem til at jeg heller får reise mye i de feriene som kommer. Så jeg skal heller sette av litt penger i måneden, som skal inn på en konto til sparing for universitet.

Når det kommer til trening så har jeg ikke trent på ni dager, det er helt utrolig å tenke på. Har hatt så mye å gjøre at jeg ikke har tatt meg tid til trening, men nå starter jeg igjen og nå skal jeg virkelig kjøre på. Snart begynner forresten eksamenene også, jeg gruer meg sinnsykt. Etterpå har jeg en legetime, også får jeg ta en treningsøkt senere i dag. Vi snakkes!

Noen andre som har det slik i blant? Hva har dere gjort?