Hvor går grensen?

Det er nok ikke bare jeg som reagerte sterkt på filmen som gikk på NRK i går kveld. En film som viser hvordan pelsindustrien holder på, bak skjulte kameraer og lukkede dører. Det værste er at den allerede viser det vi vet. Den viser sannheten bak industrien, de store “hemmelighetene”. Den viser oss hva vi mennesker er i stand til å gjøre, og alt bare for pels. Industrien tenker ikke på dyrevelferd, hvordan dyrene lever livene sine i små bur, de bryr seg ikke om at dyrene skal dø med verdighet. Selv om folk vet hva som skjer bak disse dørene er det ingen som gjør et forsøk på å stoppe dette. Det finnes et helvette der ute, og det er vi som star bak det.

Jeg vet ikke hvor mange statuser jeg har skrevet på facebook om dyrevelferd og pels, eller hvor mange ganger jeg har reagert og delt meningene mine, men det begynner å bli en del ganger nå. Jeg har en mening om pelsindustrien, og den meningen skal stå. Når jeg ser at andre folk bryr seg varmer det hjertet mitt, det å se at andre mennesker faktisk også har et hjerte er utrolig godt. Jeg tenker “heldigvis er det noen igjen”. Det finnes ingenting godt med pelsindustrien, det gjør ikke det. Sånn er det bare, og at Norge enda støtter dette er bare helt grusomt. Å se at det jeg mener skaper diskusjoner og oppstyr er bare så utrolig bra, jeg vil yppe, jeg vil provosere, det er den eneste måten å skape oppmerksomhet på. Likevel er det tragisk at jeg må gjøre dette for det skulle vært en selvfølge å si nei til pelsindustrien.

Facebook er et stort verktøy når det kommer til dette med å provosere, at folk sier til meg at slikt som dette ikke hører til på sosiale medier som facebook tenker jeg, “hvor hører det egentlig til da?” Det må ut et sted. Jeg har ikke mulighet å endre Norge sitt syn på pelsindustrien alene. Men å dele meningene mine, å provesere, det kan jeg. Folk sier at å prate nedlatende til de som går med pels er helt feil, men det er de som er kilden til dette problemet. Det er jo de som kjøper pelsen.

Jeg forstår virkelig ikke hvorfor pelsfarmene ikke blir lagt ned. Finnes det ikke nok grunner og bevis på at dette absolutt ikke burde eksistere? Har vi ikke bedre ting å bruke energien på enn mot dyr som ikke engang kan forsvare seg?

Til dere som jobber i pelsindustrien: dere er svake mennesker.

Se filmen “Pels”: HER. Se den!

Hva ville dere følt om dere hadde blitt satt i bur, fått mat en gang om dagen uten tilsyn og stell. Om dere aldri hadde fått satt beina deres på bakken?

Det værste jeg vet er folk som prøver å snakke FOR pelsdyrnæringen. Det de gjør er bare å forsvare seg selv, slik at de skal få en god følelse inni seg og kunne gå i jakken sin med god samvittighet. Jakken som kostet syv tusen kroner. Syv tusen kroner for en pelsjakke. Hva er så viktig med denne pelsen? Kaninpels, revepels, minkpels og hundepels. Man eier ikke gode verdier når man bærer pels, man har ingen personlighet, ingen sjel, man har ikke engang et hjerte. Du bare vil ha det andre har, du vil bare se bra ut, du bryr deg ikke om dyrene, du bryr deg kun om deg selv.

Så et spørsmål til dere, hvor går egentlig grensen? Hvor mange fler dyr skal ofres før man innser at pels er feil?

Snu ryggen til pels, jeg er innmari stolt over cubus jakken min. Andre år med cubus jakken, og vet dere hva? Jeg fryser ikke.

 

1 kommentar
    1. Flott innlegg, du er et menneske som har empatifølelsen godt i behold og det er en del av det å være medmenneske. Uansett om det gjelder dyrene på pelsfarmer nå, eller det vi mennesker har gjort mot hverandre i mange år før, så er det tortur, mishandling og barbarisk. Det er faktisk så villt at det fremdeles tillates her i landet at jeg blir fysisk dårlig.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg