Det er helt utrolig hvordan mulighetene bare kan fly ut av vinduet. Det er helt utrolig hvordan alt du har drømt om bare kan forsvinne med en gang. En feil, så er det gjort. Eller så er det noe annet som ødelegger.
Det er rart det der med muligheter, tenk på hvor mange muligheter vi egentlig har. Fra alt til noe som ikke en gang eksisterer. Mulighetene er her, det handler bare om å gripe de på riktig måte. Ta tak i de, utnytte og bruke.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt mulighet til å gjøre noe, men så skjer det ingenting med det. Det er mange ganger det. Jeg prøver jo så klart, men det er alltid noe annet som er viktigere eller noe annet som tar oppmerksomheten bort. Jeg har hatt tusen muligheter jeg.
Jeg kunne stått på Cheer matten i dag og gjort en back. Jeg kunne bodd i Spania. Jeg kunne forberedt meg på en skolestart i USA. Jeg kunne reist verden rundt jeg. Jeg kunne hatt toppkarakterer på skolen, eller ræva karakterer for den saks skyld. Jeg kunne bodd hjemme jeg, hatt mer penger til overs.
Men nå har jeg takket nei til en skoleplass i USA. Jeg har flyttet til sandefjord, og en konsekvens av dette var at jeg måtte slutte på cheerleading. Om jeg hadde jobbet hardt kunne jeg oppnådd toppkarakterer på skolen. Spania ble glemt. Men å reise verden rundt, det kan jeg enda.
Likevel er det noe påvirker oss til å ta valgene vi tar. Men det er noe som har fått meg hit jeg er i dag. Det er rart dette, kanskje jeg egentlig bare venter på at noe godt skal skje, her? Kanskje jeg har det like greit likevel, kanskje jeg ikke trenger alle mulighetene? Eller kanskje jeg er avhengig av mulighetene? Kanskje jeg ikke overlever uten? Det kan jo være at disse mulighetene er min siste utvei. Det kan også være den eneste vei, min eneste fremtid.
Tenker du også slik?
Så du skal ikke til New York allikavel?