Hvem er jeg egentlig?

All flyttingen har gjort meg til den personen jeg er i dag, all reisingen har gjort meg til den personen jeg er i dag, alt jeg har vært igjennom har gjort meg til den personen jeg er i dag. Noen ganger sitter jeg og grubler på det store spørsmålet, for hvem er jeg egentlig? Jeg er seksten år gammel, men tror jeg er tjue. En gang var jeg ti år gammel, men trodde jeg var fjorten. Her har du meg, alltid vært veslevoksen og alltid vært meg selv. Jeg har vært veldig sjenert helt siden jeg var liten, men nå er jeg veldig utadvent. Jeg tror det har noe med all reising å gjøre. Jeg er spontan. Å møte mennesker er det beste jeg vet. Jeg har vært den personen som sier “nei takk” med et smil om munnen når jeg blir tilbudt noe, bare fordi jeg vil være hyggelig. Jeg er den som lar den siste godteribiten ligge igjen i skålen, fordi jeg føler meg slem om jeg tar den. Å dele har alltid vært viktig for meg. Jeg har vært guttejente, fjortis og hva vi andre kaller en normal tenåring. Jeg sliter med matte. Jeg har falt av sykkelen og kommet gråtende inn til mamma og pappa. Jeg har hatt store diskusjoner når det kommer til penger med foreldrene mine. Jeg har gått på fotball, håndball, ridning, dans, turn, korps, sang og cheerleading. Jeg har flyttet femten ganger i mitt sekstenårige liv. Jeg har vært i seksten forskjellige land. Jeg har bodd en uke her og en uke der, annenhver uke hos mine foreldre. Sommeren 2014 tilbragte jeg i California. Jeg har aldri hatt husarrest og aldri sniket meg ut. Jeg har alltid hørt på foreldrene mine, de har alltid hatt tillit til meg, og i gjengeld har jeg fått mye frihet. Jeg er aldri på fester fordi jeg er rett og slett ikke glad i å feste. Dyr har jeg stor respekt for. Jeg er med i Røde Kors ungdom. Språk er noe av det beste jeg vet og jeg vil lære all verdens språk. Jeg har drømmer, akkurat som alle andre. Men noe er ganske annerledes når det kommer til deg og meg. Jeg vet at jeg skal leve drømmene mine, jeg skal ikke ha en drøm bare for å ha en. Anne Lene Nilsen skal reise verden rundt, hun skal kunne si at hun har gjort noe for verden og det skal aldri komme en dag hvor hun føler at hun er forsynt, at hun har fått nok av verden. Den fine verdenen vi lever i nå kan man ikke få nok av.

Jeg liker forandringer. Jeg liker å flytte, reise og oppleve nye steder. Jeg går fort lei av alt, jeg er utålmodig. Siden jeg har flyttet en del har jeg også blitt vant til forandringer. Forandringer er bare en del av meg, sånn er det. Det er det jeg er oppvokst med og det er jeg så glad for. Jeg har opplevd så utrolig mye. Jeg har sett solnedgangen i Thailand, sittet på dromedarer i Egypt, jeg har vært på Cruise i Russland, spist is på en benk i South Shields, jeg har stresset rundt på Target i USA, ligget på stranda i Tyrkia, vært på utallige harryturer til Sverige og vært på nippet til å ta tatovering i Mallorca.

Jeg, Anne Lene Nilsen er eventyrlysten. Jeg er glad i å gå turer og er glad i norsk natur. Favorittmaten min har forandret seg fra å være taco til å bli fisk. Jeg har aldri vært på en ordentlig telttur. Jeg har ikke badet i Norge dette året. Familien min har hatt camping i Stavern. Jeg reiser årlig på Tusenfryd. Jeg tror på ånder og spøkelser. Noe av det beste jeg vet er å sitte på toget med full batteriprosent, musikk på ørene og se på alt som skjer rundt meg. Anne Lene Nilsen er glad i å skrive. Hun liker ikke lese bøker, men prøver å bli flinkere. Hun har gitt opp TV-serier, rett og slett fordi hun ikke vil ta seg tid til det lenger. Hun elsker å synge, men synger helst alene på rommet sitt. Hun er mest effektiv om kvelden. Anne Lene Nilsen har en iPhone 5. Hun har ikke mer ledig minne på telefonen. Hun har en blogg hvor hun dokumenterer hva dagene hennes går ut på og hva hun opplever, slik at hun en dag kan se tilbake på alt det fine hun har opplevd. Hun elsker sommer og syntes vinteren er den mest koseligste årstiden vi har.